Tore Amundsen

Minnetale - Professor Dr. philos Tore Amundsen Kjære Tore, nå er vi samlet alle her for å ta et siste farvel med deg. Vi hørte Ulrike fremheve ditt milde vesen, og med det var du elsket av alle. Du markedsførte aldri deg selv, men det betyr ikke at du var uvirksom. Du hadde et bemerkelsesverdig liv: 89 år!. Her ville nok professoren korrigert meg på sitt stille vis... 88 år og 362 dager. Når måleresultatene ikke stemmer med teorien så blir forskere på vakt. Det er sånn at Professor Dr. philos Tore Amundsen (ph.d) viet hele sitt profesjonelle liv til vitenskapen. Nasjonen Norge står i gjeld til han. For de som skulle være i tvil, Tore var fysiker, og i over 30 år var han ved Fysisk institutt med verdensledende fagmiljøer og hvor Tore i mange år var instituttleder. Det var faste stoffers fysikk og materialvitenskap, spesielt aluminium, som var hans felt. Nå kunne Tore like gjerne blitt kjemiker og det var konkurranse mellom instituttene på Blindern om å få Tore inn i gruppa men han likte best fysikk. I en tid hvor alle er opptatt av den seneste duppeditten så drev Tore med grunnforskning og da i deler av fysikken som grenser opp mot nanoteknologi og superledning (tapsfri overføring av strøm).... Vi har et herlig bilde av Tore som på sin 60 årsdag forsyner seg grundig med marsipankake. «Super (styre) leder» står det på kaken og en graf som viser motstand i ledere som en funksjon av år. Når man blir 60 går motstand mot null viser grafen... Lun humor som Tore satte pris på et godt bilde på hvor elsket, og sett Tore var av sine medarbeidere OG hvor glad han var i marsipankake. I sin doktorgradsavhandling fra 1969 så redegjør Tore for metallers elektroniske egenskaper når de blir kjølt ned mot det absolutte nullpunktet. En svært varm mann som interesserte seg for 273 grader minus. Samtidig var han opptatt av praktiske anvendelser av forskning.. noe han også påpeker i doktoravhandlingen. Uten kunnskap om superledning ville vi ikke hatt de fantastiske MR apparatene vi har i dag essensielle verktøy på alle sykehus. I 1984 blir Tore Dekanus ved Det matematisk - naturvitenskapelige fakultet. Fakultetet var Norges største med over 1100 personer knyttet til 15 institutter. Dekanus er administrativ leder og Tore var særlig opptatt av forskerutdanning og dr. scient graden. Han fikk også bygget opp et nytt institutt for informatikk. Men Tore ledet ikke bare institusjonen han var også en drivkraft i å få Forskningsparken opp å stå. Tore brant for at forskning kunne møte næringslivet slik at miljøene i felleskap kunne skape samfunnsverdier. Der det før var siloer som aldri møtte hverandre så Tore klart ... at det var behov for et nav på tvers av domener forskning, teknologi og næringsliv. I dag tar vi inkubatorer og såkalte innovasjonssentre for gitt, men for 40 år siden var dette noe helt nytt og til dels kontroversielt i enkelte miljøer i Norge og Tore møtte hard motstand i visse miljøer på fakultetet. De venstreradikale som han omtalte dem. Så fikk Tore likevel gjennomslag ikke med maktbruk men ved kompromisser og stille fremferd. For Tore var tvers gjennom redelig, ryddig og rettferdig og han forfordelte ingen. Tore var ikke bare forsker, han var også en glimrende leder og administrator. Det var ikke gitt at Tore skulle bli vitenskapsmann. Han ble født som et barn i Drammen... barnefødt som min svigermor sier det, enebarn og sønn av Alfred som var inspektør i havnevesenet og hans mor Gunnvor Alette som drev hattebutikk. Knapt noe akademisk miljø å vokse opp i, men Tore og jeg snakket ofte om hans far som var en sterk figur, arbeidsmann med partiboka i orden, bryter og roer... og heldigvis har vi et system i Norge hvor fremsynte borgere forstod at fremtiden til nasjonen var og er utdanning. ALLE unga skal gå på skole uansett bakgrunn... og Tore var et skolelys, det var tenkt at han kanskje kunne bli lærer? Dermed blir han sent på Gymnaset og tar eksamen artium på realfaglinjen i 1953. På den her tida ble artiumskarakterer publisert for alle å se og beste elev fikk notis i Drammensavisen. Tore fikk fremragende karakterer til sin store overraskelse. Så overrasket at han mente det måtte være feil og tropper opp hos rektor for å få det korrigert. Men Tore var den beste både da og senere i livet men han gjorde aldri et poeng ut av det, og sa ikke så mye men kommuniserte sitt intellekt til verden ved å få glitrende karakterer på skolen. Det er et tankekors at krefter i dag vil fjerne eksamen karaktersetting på videregående skole. I så fall ville neppe et introvert men lynende intelligent menneske som Tore blitt oppdaget. Det kan jo være et hint til politikere i dag Med slike resultater var det kun ett sted for Tore: Universitetet i Oslo. og siden var aldri noe høylytt ved Tore sørget bestyrerinnen på studenthjemmet for at Tore ble installert på rommet nærmest henne. Dessuten var han forlovet med Marit og dro hjem til Drammen hver helg. Somrene ble tilbragt på Holmsbu på hytta til far Alfred. og så var Marit rett over fjorden. Som vi hørte blir Tore gift med barndomskjæresten Marit, men de får ingen barn.. og midt i livet blir Tore enkemann. Da var det godt å ha familien til Marits bror; Terje og kona Trude og barna Helene og Therese. Som Ulrike sa det.. Tore var en skikkelig lekeonkel og vi har noen herlige bilder med vannkrig på Krok med Hedda og Nora. Gode minner På slutten av 80 tallet blir Inger spurt om hun hadde noe imot å ha Dekanus til bords under en middag i regi av Universitetet. Sant å si visste de godt om hverandre fra før. De var kanskje gift på hver sin kant... men alle bodde i Sognsveien 102. Marit og Tore i C og Inger og Vetle i B. Når man så får opprykk fra vitenskapsassistent til universitetslektor... så flytter man fra 50 kvm med gang i Songsveien til 100 kvm med balkong på Østerås. Denne firerbanden var faste medlemmer i de fleste festkomiteer på Blindern. «For en koselig fyr han har sikkert mange barn» tenkte Inger første gang hun traff Tore. En enke og en enkemann treffer hverandre, et godt par, særlig når det er dyp kjærlighet i bunn. Meen med Tore måtte det være skikkelig og så giftet de seg på kvinnedagen i 1989. Når Tore blir gift med Inger så tar han også inn 24 år gamle Helle Cecilie som sin egen voksne datter. For Helle som mistet sin egen far 15 år gammel, blir Tore en stabilitet og trygghet hun hadde savnet sårt i livet sitt. Tore og Helle hadde en forståelse og stor gjensidig respekt for hverandre. Tore fulgte nøye med på Helle og tok vare på hvert eneste avisklipp hvor Helle figurerte i sorg og glede i livets opp og nedturer. Selv traff jeg Tore på lillejulaften hos Trude og Terje i 2008 - da fikk jeg en svigerfar. Den beste svigerfar en kunne ha. Det var et privilegium å få være sammen med Tore også på reise; fra Lofoten til Paris, Washington DC, New York, og til Krok sør for Svelvik. Da var det å finne fram far Alfreds gamle bok «Håndbok for nevenyttige i alle aldre» og så jobbet vi sammen med ymse vedlikeholdsprosjekter som vi hadde planlagt i romjulen. Det var også gjennom Tore at jeg ble observant på den gamle forskeren Kristian Birkeland. Dere vet han som gjennom forskning på nordlyset gav oss innsikt i den direkte forbindelsen mellom miljøet på solen og på kloden. Birkeland var også opptatt av hvordan vitenskap kunne anvendes til å løse umiddelbare problemer. Uten Birkeland hadde vi ikke hatt Norsk Hydro eller Yara i dag. Når vi vet hva Tore betydde for Forskningsparken... er det lett å forstå hvorfor Tore engasjerte seg dypt i Birkelandforelesningene. Bak enhver vellykket mann står en forbauset kvinne. Svigermor var Tores usynlige hånd. Til tross for sin interesse for minusgrader ville Tore sannsynligvis omkommet ved siden av kjøleskapet. Inger sørget for at en stilig mann var stilig kledd. Hun organiserte reiser, at regninger be betalt og at de hadde et sosialt liv. Sånn sett bodde Tore på et 5 stjernes hotell på Montebello. Det er de små handlingene som gir den du elsker et bedre liv den ultimate kjærlighetserklæringen disse handlingene er usynlige pågår over lang tid de er ikke dramatiske eller spektakulære men er helt fundamentale for et godt liv. Den stille og introverte Tore hadde også andre sider. F.eks under bilgjøring var han ehm vesentlig mer fremoverlent og visste godt hvor gasspedalen var. Dessuten måtte ingen forstyrre når det var fotball på TV. Forskeren Tore lærte til det siste. Et eksempel på det er surr og rør med fjernkontroller på Diakonhjemmet og på Ullern Helsehus. Nå han så fikk sin egen TV på Smestadhjemmet holdt han god fast i fjernkontrollen og tok ingen sjanser der. Hans lune humor var alltid der på sine siste dager mens han var på Smestad skulle jeg ta med Svigermor på CC vest. «Nå tar jeg med meg kona di på vift» sier jeg til svigerfar. Da kommer det kontant fra Tore: «Jeg tar sjansen» Det er en kjernekar som har gått bort en bauta... som vil bli dypt savnet. Nå forsker Tore videre rundt det absolutte nullpunkt. og der hvor andre kanskje har det vel varmt er Tore i himmelen (vis forskerfingeren) en superleder hvor motstanden nå er gått til null. Kjære Tore... Takk for alt. Fred over ditt minne! Vidar Svigersønn

Takk for ditt nære og gode vennskap fra første studiedag på Blindern. Evig taknemmelig for alt du lærte meg

Tore, en bauta!

Takk for gode minner fra samarbeidet i Birkelands komiteen over mange år, Du var den første jeg hadde kontakt med i den sammenheng.. Husker også alle de gode turer med vinnere av Birkelands prisen til Lysbuen og Yaras historie på Notodden. Etterfulgt av gode og minnerike lunsjer på Admini. Disse turene var også din kone Inger med på og de andre nestorer i Komiteen med koner. En epoke over med din bortgang.

Tusen takk for stor innsats for Fysisk Institutt og det Matematisk-Naturvitenskapelige fakultet ved UiO gjennom mange år.