Vår kjære mor, svigermor, mormor, farmor og oldemor har sovnet stille inn.
Karen, født Øverås, var den yngste av 7 søsken på Steinsvoll gård i Eresfjorden i Romsdal. Både far Jon og mor Karoline var fra Eresfjorden.
Karen tråkket sine barnesko som seterjente i Kanndalen, hvor hun ble svært knyttet til kyrne og sauene, lærte seg å melke kyr, ble sterk av å gå i fjellet og elsket naturen.
I ungdomstiden kunne det bli seine kvelder med dans og moro, og på morgenen sa far Jon: «Det vart seint i natt». Han hadde oppdratt 6 barn før henne, så minstejenta slapp kanskje litt lettere unna?
Karen ble tidlig opptatt av fødsler, tok barnepleien i Lillehammer og jordmorskolen i Bergen.
I denne tiden fikk hun sine beste venninner i sykepleier Marit og jordmor Kristin, og sammen var de glad i å vandre i fjellene i Rondane og Jotunheimen.
Skjebnen ville at 3 kjekke menn fra Ullevål Hageby i Oslo skulle knyttes sammen med disse 3 vakre kvinnene. Karen fant tonen og giftet seg med vår far Gunnar, ingeniørutdannet fra Wisconsin.
I 1960-årene kom vi 3 barna; Stein, Siri og Gunnar. Blant våre beste minner er feriene på hytta i Numedal med fjell- og fisketurer med mor og far.
Karen og Gunnar fikk 7 barnebarn; Ania, Jonas, Regine, Emilie, Andreas, Kristoffer og Kamilla. Karen passet på og lekte mye med barnebarna, og kålrullettene hennes var favorittmiddag.
Karen fikk 3 oldebarn; Aleksander, Aurora og Vilhelm, og på sine gamle dager var hun begeistrert over å få ha de små i fanget.
Karen hadde også en humoristisk side som kom godt fram de siste årene, og hennes egne ordtak, smil og latter er gode minner vi tar med oss videre. Karen hadde det godt på Majorstuhjemmet, takket være dyktige og varme ansatte som jobber med våre eldre hver time, hver dag, hver uke, hver måned, året rundt.
Fred over ditt minne, vakre Karen.
Karen, født Øverås, var den yngste av 7 søsken på Steinsvoll gård i Eresfjorden i Romsdal. Både far Jon og mor Karoline var fra Eresfjorden.
Karen tråkket sine barnesko som seterjente i Kanndalen, hvor hun ble svært knyttet til kyrne og sauene, lærte seg å melke kyr, ble sterk av å gå i fjellet og elsket naturen.
I ungdomstiden kunne det bli seine kvelder med dans og moro, og på morgenen sa far Jon: «Det vart seint i natt». Han hadde oppdratt 6 barn før henne, så minstejenta slapp kanskje litt lettere unna?
Karen ble tidlig opptatt av fødsler, tok barnepleien i Lillehammer og jordmorskolen i Bergen.
I denne tiden fikk hun sine beste venninner i sykepleier Marit og jordmor Kristin, og sammen var de glad i å vandre i fjellene i Rondane og Jotunheimen.
Skjebnen ville at 3 kjekke menn fra Ullevål Hageby i Oslo skulle knyttes sammen med disse 3 vakre kvinnene. Karen fant tonen og giftet seg med vår far Gunnar, ingeniørutdannet fra Wisconsin.
I 1960-årene kom vi 3 barna; Stein, Siri og Gunnar. Blant våre beste minner er feriene på hytta i Numedal med fjell- og fisketurer med mor og far.
Karen og Gunnar fikk 7 barnebarn; Ania, Jonas, Regine, Emilie, Andreas, Kristoffer og Kamilla. Karen passet på og lekte mye med barnebarna, og kålrullettene hennes var favorittmiddag.
Karen fikk 3 oldebarn; Aleksander, Aurora og Vilhelm, og på sine gamle dager var hun begeistrert over å få ha de små i fanget.
Karen hadde også en humoristisk side som kom godt fram de siste årene, og hennes egne ordtak, smil og latter er gode minner vi tar med oss videre. Karen hadde det godt på Majorstuhjemmet, takket være dyktige og varme ansatte som jobber med våre eldre hver time, hver dag, hver uke, hver måned, året rundt.
Fred over ditt minne, vakre Karen.
Vår kjære mor, svigermor, mormor, farmor og oldemor har sovnet stille inn.
Karen, født Øverås, var den yngste av 7 søsken på Steinsvoll gård i Eresfjorden i Romsdal. Både far Jon og mor Karoline var fra Eresfjorden.
Karen tråkket sine barnesko som seterjente i Kanndalen, hvor hun ble svært knyttet til kyrne og sauene, lærte seg å melke kyr, ble sterk av å gå i fjellet og elsket naturen.
I ungdomstiden kunne det bli seine kvelder med dans og moro, og på morgenen sa far Jon: «Det vart seint i natt». Han hadde oppdratt 6 barn før henne, så minstejenta slapp kanskje litt lettere unna?
Karen ble tidlig opptatt av fødsler, tok barnepleien i Lillehammer og jordmorskolen i Bergen.
I denne tiden fikk hun sine beste venninner i sykepleier Marit og jordmor Kristin, og sammen var de glad i å vandre i fjellene i Rondane og Jotunheimen.
Skjebnen ville at 3 kjekke menn fra Ullevål Hageby i Oslo skulle knyttes sammen med disse 3 vakre kvinnene. Karen fant tonen og giftet seg med vår far Gunnar, ingeniørutdannet fra Wisconsin.
I 1960-årene kom vi 3 barna; Stein, Siri og Gunnar. Blant våre beste minner er feriene på hytta i Numedal med fjell- og fisketurer med mor og far.
Karen og Gunnar fikk 7 barnebarn; Ania, Jonas, Regine, Emilie, Andreas, Kristoffer og Kamilla. Karen passet på og lekte mye med barnebarna, og kålrullettene hennes var favorittmiddag.
Karen fikk 3 oldebarn; Aleksander, Aurora og Vilhelm, og på sine gamle dager var hun begeistrert over å få ha de små i fanget.
Karen hadde også en humoristisk side som kom godt fram de siste årene, og hennes egne ordtak, smil og latter er gode minner vi tar med oss videre. Karen hadde det godt på Majorstuhjemmet, takket være dyktige og varme ansatte som jobber med våre eldre hver time, hver dag, hver uke, hver måned, året rundt.
Fred over ditt minne, vakre Karen.
Karen, født Øverås, var den yngste av 7 søsken på Steinsvoll gård i Eresfjorden i Romsdal. Både far Jon og mor Karoline var fra Eresfjorden.
Karen tråkket sine barnesko som seterjente i Kanndalen, hvor hun ble svært knyttet til kyrne og sauene, lærte seg å melke kyr, ble sterk av å gå i fjellet og elsket naturen.
I ungdomstiden kunne det bli seine kvelder med dans og moro, og på morgenen sa far Jon: «Det vart seint i natt». Han hadde oppdratt 6 barn før henne, så minstejenta slapp kanskje litt lettere unna?
Karen ble tidlig opptatt av fødsler, tok barnepleien i Lillehammer og jordmorskolen i Bergen.
I denne tiden fikk hun sine beste venninner i sykepleier Marit og jordmor Kristin, og sammen var de glad i å vandre i fjellene i Rondane og Jotunheimen.
Skjebnen ville at 3 kjekke menn fra Ullevål Hageby i Oslo skulle knyttes sammen med disse 3 vakre kvinnene. Karen fant tonen og giftet seg med vår far Gunnar, ingeniørutdannet fra Wisconsin.
I 1960-årene kom vi 3 barna; Stein, Siri og Gunnar. Blant våre beste minner er feriene på hytta i Numedal med fjell- og fisketurer med mor og far.
Karen og Gunnar fikk 7 barnebarn; Ania, Jonas, Regine, Emilie, Andreas, Kristoffer og Kamilla. Karen passet på og lekte mye med barnebarna, og kålrullettene hennes var favorittmiddag.
Karen fikk 3 oldebarn; Aleksander, Aurora og Vilhelm, og på sine gamle dager var hun begeistrert over å få ha de små i fanget.
Karen hadde også en humoristisk side som kom godt fram de siste årene, og hennes egne ordtak, smil og latter er gode minner vi tar med oss videre. Karen hadde det godt på Majorstuhjemmet, takket være dyktige og varme ansatte som jobber med våre eldre hver time, hver dag, hver uke, hver måned, året rundt.
Fred over ditt minne, vakre Karen.
Gode Karen! Siri sier at vi aldri møttes. Du og jeg var ikke så sikre på det. Men kanskje hadde Siri rett? Kanskje jeg bare hørte så mye fint om deg at jeg var helt overbevist om at jeg kjente deg? For Siri og jeg går langt tilbake. Jeg er hun som dro henne med på byen i vår andre ungdom. Det skulle jeg sikkert ikke gjort, men det som er sikkert er at du har vært med oss hele tiden - og jeg har jo skjønt lenge at Siri har sin rampete side og sin (syl)skarpe tunge fra deg! Sånn jeg har forstått det, så kommer både St. Peter og Vårherre til å få litt å humre over når du ankommer. Å si "Hvil i fred" kjennes ikke riktig - fortsett heller å spre livsglede og humor dit du kommer!
Kjære vakre mor, Da jeg var liten, sa du at jeg hadde så mye fantasi. Jeg lurte på hvordan du kunne skjønne det. Kanskje var det fordi du kjente igjen litt av deg selv i meg, datteren din. For fantasifull var du, og de morsomme og utrolige historiene ble mange. Vi lo og klasket oss på lårene. Takk for alle gode stunder og fine opplevelser med deg. Takk for at du var en fantastisk mormor for Jonas. Ditt vakre vesen vil leve videre i vårt minne.
Har mange minner med deg, farmor, men det jeg husker desidert best er kringlen du lagde med rosiner og melis. Eller, ikke alltid med melis, for som oftest hadde pappa, Andreas og jeg spist opp hele kringlen før den engang hadde rukket å bli kald.
Takk for at du alltid hadde dørene åpne da vi kom på besøk og tømte isskuffen. Klem
Herlige mormor, jeg husker spesielt godt våre timer med lekebilkjøring og dine håndvispede pannekaker på hytta. Jeg vil alltid minnes din tålmodighet, omtanke og kloke ord.
Siri Paulen- Minnes Karen som snill og omtenksom og en som en god farmor. Hvil i fred. 2023-01-30
Stein
2023-01-29
Kjære mor. Seter budeie og jordmor. Jeg minnes ditt gode humør og sans for humor. Jeg minnes din tålmodighet og omsorg for andre. Du ville alltid alle vel. Jeg husker den gode barndommen i Ullevål hageby hvor du alltid tok meg under dine vinger når jeg fikk kjeft for alle rampestrekene jeg gjorde. Jeg savner dine kålruletter og svinekoteletter, berlinerkranser og hjortetakk. Jeg husker alle feriene på hytta i Numedalen og reisene til familien i Eresfjorden. Du hadde også veldig lyst til å besøke Svalbard. Og det gjorde vi. Du og jeg. Scootertur til Barentsburg med deg bakpå og tur til Blåisen med hundespann og deg i sleden. I 25 blå. Men du klagde aldri. Hvalbiff, selkjøtt og ishavsrøye på menyen. Påskevær hele uka. En fantastisk tur. Du har hatt et innholdsrikt og langt liv med barn, barnebarn og oldebarn. Du levde etter mottoet «en god latter forlenger livet». Men livets landevei har til slutt en ende for oss alle. Minnene vil allikevel alltid leve videre. Hvil i fred.
Takk kjære Karen, for den varme og omtenksomme svigermoren du var for meg, og etterhvert en elsket farmor for Ania og Regine. Jeg glemmer aldri at du kom med Barselgrøt til meg, -hjemmelaget rømmegrøt som skulle gi god melk. Og det fungerte! Som du lo av baby-Anias "gode lår"! Mye smil og latter husker jeg deg for, og tålmodighet og hjelpsomhet på en stille måte. Ville ikke være til bry, men støttet opp når du skjønte det var behov for det. Du lagde den aller beste maten fra bunnen av, og vi har så gode minner fra gode stunder, både i Bergslia og på hytta på fjellet. Hvil i fred, gode Karen.
Kjære snilleste, tålmodige, spreke farmor, barnebarnas beste venn.
Så mange gode minner. Du ble aldri lei av «smaks-leken», selv med de dårligste kombinasjoner jeg kunne tilby deg. Endeløse Ludo kvelder på hytta,fjellturer hvor du kjeftet på pappa for hans syv-mil skritt med oss på slep. Krim på TV med kokesjokolade, fruktsalat og te. Kålruletter i lange baner og te-pose-i-vasken konkurransen. Og det fortsetter bare.
Takk for deg.
Du er mitt forbilde - jeg håper jeg blir like glad og god som deg.
Kjære fine farmor, og oldemor. Verdens mest tålmodige, omsorgsfulle og lekne farmor! Leke gjorde vi ofte da jeg var barn, og du var med på alle påfunn. Jeg vil tro du var litt nervøs da du var kunde i min «frisørsalong», og latet som jeg klippet deg med kjøkkensaksen, Takk for all god mat, alle samtaler og fine stunder. Du blir aldri glemt️ Hilsen Ania, med familie
Karen, odpočívej v pokoji. Vzpomínáme. Jarmila a Jirka 2023-01-25
Jiří Crkva 2023-01-25
Jarmila Klepáčová 2023-01-25
Katerina Rønneberg
2023-01-25
Min godeste svigermor, takk for alle kaffekopper, alle fine samtaler, all din omsorg, dine kloke ord, ditt positive syn, din støtte og all din kjærlighet! Du var svigermor over alle svigermødre! Hvil i fred, min kjære🌹