Kitty Monrad Gotch

Kjære Kitty Takk for alle fine treff på fjellet, "Ditt andre hjem." Fjellturene våre vil aldri bli de samme. Jeg sørger og vil savne ditt elskelige vesen. Du har alltid vist stor interesse for andre mennesker. Det gjelder alle i Monrad-familien, alle venner og dem du har hatt kontakt med av folk fra Ål. Alle husker deg med glede og ikke minst respekt, men et hull står igjen etter deg. Kanskje du gjerne brydde deg aller mest om dem som ikke hadde det så lett. Det skyldes kanskje at du selv har opplevd en del skyggesider av livet. Mine nærmeste som jevnlig har møtt deg, er virkelig lei seg og vil savne deg og de fine vitamininnsprøytninger du har gitt oss. Du elsket naturen og tok vare på den. Den eneste gangen jeg har sett deg ordentlig sint, er når bønder fra Ål lagde seg en vei rett igjennom uberørt høyfjellsnatur. Noen hadde rett og slett lagd seg en bil trasse gjennom uberørt høyfjellnatur. De hadde kjørt en stor terrengbil og laget spor med den. Du var sint og dro rett til Ål Kommune for å ordne opp. Selv om du var sosial, likte du også godt å gå turer. Gjerne lange turer alene, der kun naturens egne lyder og lukter var til stede. Noen ganger med spann - for å plukke multer. Det er heller ikke mere enn 3-4 år siden vi traff deg i skiløypa. Ikke rart du holdt deg sprek svært lenge. Vi føler særlig med familiens sorg i denne vanskelige tiden. Vi håper savnet og sorgen etter hvert vil gå over i «gode minner» som kan gi oss inspirasjon i mange år. Varme tanker fra Johan Fredrik