Gunnar Frithjof Mæhlum

Takk for at du var min båt kamerat. . Jeg vil savne ditt blide å humoristiske vesen . Vi seilte å bygde båtene våre sammen i Holmestrand

Takk for alle gode minner i 50 år Gunnar! Hvil i fred.

Hei Gunnar, det er din nabo Ole Moe fra barndommen på Åskollen. Vi er begge født i 1956, du i januar, og jeg sent på høsten. Vi var så ufattelig heldige å bli født i Norge i etterkrigstiden, og vi fikk vokse opp I det som fremsto som paradis på jord, og det er nok en riktig fremstilling. Vi bodde bare 50 meter fra hverandre, og det yret av liv i det nye byggefeltet. Verden var stor og kjempespennende, og du og jeg var kanskje litt mere nysgjerrige og aktive enn det som var "normalt". Vi hadde rett og slett litt mye energi. Siden du var nesten et år eldre enn meg ble det ikke til at vi hang så mye sammen de første årene. Men vi visste om hverandre, og jeg beundret dine verk (spik og pek) som ble formidlet i datidens sosiale medier (rykter og sladder). Vi traff hverandre litt oftere i tidlig ungdom, men ble heller ikke bestevenner da. Jeg var kanskje ikke moden nok, eller så du foretrakk litt eldre venner, og det forstår jeg godt. Du hang heller sammen med min bror og andre på hans alder, de gutta var tross alt mere bevandret i forføringens kunst. Mye senere i livet skulle våre veier krysses igjen. Jeg var relativt nyskilt, og hadde flyttet inn på Riddersborg, en liten eldre bolig på Eikhaugen. Det var julehelg, og jeg hadde mine barn på julebesøk. Vi sitter og hygger oss med juleprogram på tv, og fyr i peisen, ute var det mørkt og snøen lavet ned i store flak. Da banket det plutselig på døren. Inngangsdøren hadde en rekke smale vinduer, og den var låst, så jeg sa til min datter Maja som var 5 6 år; Gå å se hvem det er du Maja. Etter kort tid kom Maja inn i stuen og sa: Pappa! det står en hest der ute! Da måtte jeg bli med ut og se, og joda, det sto en hest rett utenfor døra og kikket inn. Oppå hesten satt du Gunnar. Både du og hesten var helt nedsnødd, så da var det hyggelig å børste av dyret, og tilby en haug med havre som jeg tilfeldigvis hadde. Dyret ble fortøyd i pæretreet som sto på tunet, og du fikk komme inn og vi hadde et par hyggelige timer den julekvelden. Det besøket resulterte i ny kontakt, noe vi ikke hadde hatt på 30 - 40 år. Dermed startet en epoke med veldig mye kontakt, Det ble hester, biler, båter og mange episoder med folk jeg ikke kjente, og så videre. Du levde fort og innholdsrikt Gunnar. Noe av det beste var da din sønn Petter kom på besøk og tegnet svære eventyr med japanske superhelter. Jeg skal aldri glemme tiden vi delte på godt og vondt Gunnar, ønsker deg god reise. Hvil i fred, hilsen Ole.