Det var en trist beskjed å få at Arnvid var død. Jeg er glad for at jeg fikk anledning til å besøke han på Ulleråsen syke- og aldershjem like før han døde.Han var som dog preget av «tidens tann», men fortsatt fremviste han flere ganger sitt gode humør i en hyggelig samtale. Vi har opp gjennom årene hatt mange samtaler, og hans politiske engasjement var lett synlig og følgelig også hans politiske ståsted. Der hadde vi nok ikke et felles standpunkt. Jeg spøkte med han og sa jeg var kommet ens ærend helt fra Tromsø for å gjøre et siste forsøk på å forsøke å påvirke hans stemmegiving ved det snart forestående stortingsvalget. Han flirte godt og sa: « Du er nok kommet forsent min venn, jeg har forhåndsstemt!» Hans lune form for humor er en av de mange positive sider ved Arnvid som jeg over langt liv har satt stor pris på.
Arnvid var mitt eldste søskenbarn, 17 års forskjell i alder var vi, men avstanden i år blir «mindre» med økende alderVår lille familie bodde på Sortland, og Arnvid bodde hjemme hos onkel Osvald og «tante» Magnhild allerede da han gikk på gymnaset. Det var kort vei til Bø. Arnvid var helt til sine siste dager en familiens mann, han var opptatt av og holde kontakten med familien og han brydde seg om alle. Mens jeg studerte i Oslo var jeg på besøk hos Arnvid og Gunvor. De var begge veldig omsorgfulle og gjestfriheten var alltid til å ta å føle på. Det var lett å bli glad i begge to!
Arnvid var opptatt av familien og i alle år ringte han og ville høre om det var noe nytt å berette om både store og små i «Myrlandsgjengen»Han fulgte godt med hva som rørte seg særlig i Bø, men også i hele Vesterålen forøvrig. Men Bø var og ble «verdens navle».., alt positivt skjedde i Bø! Snakk om selvutnevnt ambassadør med gode evner til overdrivelse. På sine eldre dager pleide han sitt nære forhold til Bø og ofte med turer dit sammen med sin bror Odd. Dette skjedde ofte på vinteren midt i skreisesongen, og gjett om de derre gubbene koste seg i Bøtraktene! Den beste skreien fikk man utenfor Bø, og flyene sørover tror jeg var plaget med overlast fra enkelte passasjerer.
Arvid hadde mange positive egenskaper, han var en likanes kar med godt humør. Han var samfunnsengasjert når det gjaldt. både i inn og utland, og med særlig førrdreidd og overpatriotisk fokus på verdens navle Bø. Han positive engasjement og interesse for familie var stort, og de mange telefonsamtaler vil bli savnet. Vi var langt fra hverandre mht. bosted, mén din innsats gjorde at vi var «nært» hverandre! Vi var glad i deg Arvid! Du vil bli savnet, og skal aldri glemmes! Hvil i fred, kjære Arnvid!
Takk til Arnvid - hos oss best kjent som farfar, siden han var den kjære far faren til Andrea. Fine turer til Rivera han, og Andrea ble tidlig introdusert for de beste restauranter! Han var en tydelig morsom og hjelpsom mann, vi er takknemlig for å ha kjent ham. Hilsen Kristin Brække med familie
Kjære Onkel Arnvid. Vår kjære onkel er ikke lenger blant oss. Onkel var en raus og interessant person å være med. Han boret i tennene våres på fritiden, snakket om mye interessante emner og var en både tydelig og humoristisk person. Hans gode humør og fine humor kom veldig tydelig frem de siste årene han levde. Da jeg besøkte han for siste gang, på Ullernhjemmet i juni, var det en flott opplevelse. Han var typisk i godt humør, hadde fine samtaler med de andre beboerne, og gledet seg til å høre på konsert i hagen etterpå. Jeg er takknemlig for den stunden og alle stunder med vår kjære onkel. Hvil i fred ️
Kjære Arnvid
Takk for all hygge vi har hatt sammen med deg og Gunvor. Fjordturer med båten, reiser og hygge hjemme. Leif og jeg satte pris på godt vennskap.
Far vel. Grete