Først i går 12.oktober fikk jeg den triste beskjeden at Finn var gått bort. Han var et udsedvanlig fint menneske og en kjær kollega. Min medfølelse til familien.
Kjære Sissel og alle i den nærmeste familien.
Vi vil med denne hilsenen gjerne være med å minnes Finn og uttrykke takknemlighet for det han som venn har betydd for oss.
Kort tid etter at jeg, Anup, kom til Norge som stipendiat møtte jeg Finn som kollega i kjernefysikk gruppen på Universitetet på Blindern. Selv om vi hadde ulike forskningsfelter, opplevde jeg å stå overfor en oppriktig og ærlig akademiker, også med respekt for andres arbeid. Sett i retrospekt var han uten tvil en person av hel ved. Jeg hadde glede av de faglige samtalene, og den sosiale kontakten med ham satte jeg stor pris på. Finn viste også en utpreget medmenneskelighet.
Senere etter at jeg og Ragne flyttet til Oppegård kom vi nærmere både Finn og Sissel. Finns talent på trompet og hans musikalitet bidro til en ekstra dimensjon i vårt vennskap.
Finn hadde alltid trompeten med seg også på reiser. Vi fikk spesielt nyte godt av det flere ganger da han var på CERN mens vi bodde i Geneve. Hans blanke trompet ljomet sent på kvelden utover store deler av byen fra vår takterrasse med Alpene som bakteppe!
For oss fikk imidlertid Finn og hans trompetspill en helt spesiell betydning. På de første årlige prisutdelingene fra Minnefondet etter vår sønn Ånun, stilte Finn velvillig opp og spilte en fanfare Ånun i sin tid hadde skrevet. Den ble fremført av Finn til ære for de unge prismottakerne og han arrangerte og instruerte unge trompetist-spirer som overtok rollen. Fanfaren blir fortsatt brukt takket være Finn. Han har med andre ord lagt igjen et varig bidrag i dette arbeidet for å inspirere barn og unge til kreativitet og selvutvikling.
Den emosjonelle støtten og hjelpen fra deg Sissel og Finn i den vanskelige tiden etter tapet av Ånun har vært uvurderlig. Vi vil for alltid være takknemlig for fantastisk hjelp til stell og pass av hans gravsted på Svartskog.
Vi ser også tilbake på de opplevelsesrike utenlandsreisene vi hadde sammen med dere i årene før Finn ble rammet av sykdommen. Gjennom livet var han en stødig sjåfør som aldri mistet hodet og retningssansen, og han var genuint opptatt av mennesker. Det var skjebnens ironi at han ble rammet av demens.
Finns varme smil, fine og dempede humor og intellektuelle klarhet er dyrebare minner. Øynene som strålte av varme og var fylte av godhet skal skinne lenge!
I dyp takknemlighet over å ha fått kjenne Finn lyser vi fred over vår hans minne.
Vik i Sogn, 23. september 2021
Jeg satte stor pris på å møte Finn både i Frelsesarmeen i Oslo og i nærmiljøet i Oppegård. Jeg minnes hans gode smil, lune humor og flotte kornettspill. Varme tanker til Sissel og familien. Fred og styrke!
Tomrommet etter Finn er stort. Fra jeg var liten var Finn min seks år eldre, "store helt", der vi vokste opp nærmest som søskenbarn i den store speiderfamilien på Vålerenga. Finn var både en nær venn og et stort forbilde, spesielt gjennom musikken. Jeg takker for et godt vennskap og et vell av rike minner. Vi lyser fred over Finns gode minne. Mona og Kjell
Kjære Finn!
Takk for en god og hyggelig oppvekst og skolegang sammen med deg.
Takk også for vårt fellesskap i musikken.
Glemmer aldri da du som ung dirigent av Bekkelaget Skoles Musikkorps, spurte meg om jeg ville akkompagnere deg da du skulle ha et solonummer under korpsets jubileumskonsert i kinoen.
Takker også for de gangene vi treftes i Rådhuset julaften morgen, hvor du var med å spille i Frelsesarmeens 3.korps.
Føler med deg Sissel over å miste en fargerik og god ledsager.
Kondolerer til deg, Sissel!
Jeg vil få takke Finn på vegne av min avdøde mann, Odd Sylvarnes Lund, for alt godt samarbeid og gode stunder gjennom mange år!
Åse Forstrøm Andresen2021-09-21Nasjonalforeningen for folkehelsen- Demens og Alzheimerforskning
Det er eit privilegium å kjenne savn.
Vondt ja! Og tungt.
Men det fortel om ein nærleik som var,
om varme, lys og latter.
Det å savna er den andre sida av det å ha fått.
Å ikkje kjenne savn, ville vera å aldri ha elska.
Bente B Mæland
Hilsen og klem fra Åse FA
Jeg vil hedre Finn. Vi ble kjent på Blindern på 1990-tallet ved MatNat-fakultetet - Finn som professor i kjernefysikk og tidligere bestyrer ved Fysisk institutt, og jeg som fakultetsdirektør. Han var en godt ansett professor med stor vitenskapelig produksjon og samtidig også et sterkt engasjement i undervisningen. Finn og jeg hadde en felles interesse i å spille kornett, og vi stilte sammen opp for å spille julesanger hver jul ved inngangen til fakultetsbygningen. Det ble en tradisjon i årene 1994-2000. Finn var et godt medmenneske og en person som fikk den høyeste respekt, og han representerte fysikerne, fagmiljøet og instituttet på god måte mot fakultetsledelsen. Han ble en god venn og hedersmann i akademiet. Mine tanker går til familien.
Gode minner! Lise og Lars Stenstad/Reidunn og Jan Gunnar Stenstad 2021-09-18
Elsa og Reidar Weihe
2021-09-18
Tenker med takk og glede tilbake på felleskap med Finn i tiden vi spilte sammen - en dyktig musikant, klok og usedvanlig sympatisk person.
Varme tanker til Sissel og familien️
Jeg er fylt av dyp takknemlighet over å ha kjent Finn gjennom årene her i Oppegård. Han var en spennende og fin mann! Ikke minst tenker jeg med glede på hva han har bidratt med i kirke- og gudstjenesteliv gjennom sitt trompetspill. Han stilte alltid villig opp når han ble bedt om å delta og beriket gudstjenestene.
Så er det med sorg og vemod jeg har fulgt de siste årenes prosess med sykdom og det gradvise tapet som dere, hans nærmeste, har kjent aller mest smerte ved. Dere er i mine tanker og bønner
Vi har vel kjent hverandre fra vi begynte på barneskolen. Kanskje vi gikk i barnehagen sammen hos "tante" Grethe også Takk for over 60 år med klassefesten fra Holtet høgre skole - takk for alle de gangene du kjørte oss jentene trygt hjem etter festen - takk for at du var vår alltid blide og stødige Finn. Nå kan du hvile. Vi savner deg..