Maalfrid ble født den 16. juni 1944. Hun vokste opp i Øvrebø (nær Kristiansand) sammen sine fire søsken og flyttet etterhvert til Oslo som tenåring. Maalfrid var aldri redd for å jobbe. Som voksen tok hun og utdannet seg som fotterapeut. Et yrke hun trivdes med og jobbet med, inntil hun ble ufør som følge av poliosykdom i barndommen. Maalfrid var også kunstnerisk anlagt. Hun var en mester i håndarbeid og hun var glad i tegning og maling - spesielt på glass og porselen. Maalfrid elsket naturen - spesielt sjøen og havet.
Maalfrid var svært sosial og hadde et stort nettverk. Hun var omsorgsfull og oppriktelig glad i menneskene rundt seg.
Hun fikk to sønner som betydde alt for henne. Men hun hadde også hjerterom for andre barn - selv om de ikke var hennes egne. Maalfrid var fordomsfri på alle måter.
Et hjerneslag i 2014 førte til delvis lammelse og lenket henne til rullestol. Det ble etterhvert vanskelig å klare seg selv hjemme og hun måtte etterhvert på pleiehjem i 2018. De siste årene har allikevel vært relativt gode. Hun har tross sitt handicap alltid vist en imponerende livskraft og optimisme til livet. Hun har også vært helt klar i hodet til det siste - med en imponerende klisterhjerne.
Dessverre klarte ikke kroppen mer og hun døde fredag 30. juli 2021.
Maalfrid ønsket ingen bisettelse/minnesermoni, men heller at folk kan gi et bidrag til Human Etisk forbund. Hun vil senere bli stedt til hvile på Grefsen Kirkegård i Oslo.
Vi lyser fred over hennes minne.
Maalfrid ble født den 16. juni 1944. Hun vokste opp i Øvrebø (nær Kristiansand) sammen sine fire søsken og flyttet etterhvert til Oslo som tenåring. Maalfrid var aldri redd for å jobbe. Som voksen tok hun og utdannet seg som fotterapeut. Et yrke hun trivdes med og jobbet med, inntil hun ble ufør som følge av poliosykdom i barndommen. Maalfrid var også kunstnerisk anlagt. Hun var en mester i håndarbeid og hun var glad i tegning og maling - spesielt på glass og porselen. Maalfrid elsket naturen - spesielt sjøen og havet.
Maalfrid var svært sosial og hadde et stort nettverk. Hun var omsorgsfull og oppriktelig glad i menneskene rundt seg.
Hun fikk to sønner som betydde alt for henne. Men hun hadde også hjerterom for andre barn - selv om de ikke var hennes egne. Maalfrid var fordomsfri på alle måter.
Et hjerneslag i 2014 førte til delvis lammelse og lenket henne til rullestol. Det ble etterhvert vanskelig å klare seg selv hjemme og hun måtte etterhvert på pleiehjem i 2018. De siste årene har allikevel vært relativt gode. Hun har tross sitt handicap alltid vist en imponerende livskraft og optimisme til livet. Hun har også vært helt klar i hodet til det siste - med en imponerende klisterhjerne.
Dessverre klarte ikke kroppen mer og hun døde fredag 30. juli 2021.
Maalfrid ønsket ingen bisettelse/minnesermoni, men heller at folk kan gi et bidrag til Human Etisk forbund. Hun vil senere bli stedt til hvile på Grefsen Kirkegård i Oslo.
Vi lyser fred over hennes minne.
Til minne om Maalfrid Iglebæk Michelsen
Maalfrid ble født den 16. juni 1944. Hun vokste opp i Øvrebø (nær Kristiansand) sammen sine fire søsken og flyttet etterhvert til Oslo som tenåring. Maalfrid var aldri redd for å jobbe. Som voksen tok hun og utdannet seg som fotterapeut. Et yrke hun trivdes med og jobbet med, inntil hun ble ufør som følge av poliosykdom i barndommen. Maalfrid var også kunstnerisk anlagt. Hun var en mester i håndarbeid og hun var glad i tegning og maling - spesielt på glass og porselen. Maalfrid elsket naturen - spesielt sjøen og havet.
Maalfrid var svært sosial og hadde et stort nettverk. Hun var omsorgsfull og oppriktelig glad i menneskene rundt seg.
Hun fikk to sønner som betydde alt for henne. Men hun hadde også hjerterom for andre barn - selv om de ikke var hennes egne. Maalfrid var fordomsfri på alle måter.
Et hjerneslag i 2014 førte til delvis lammelse og lenket henne til rullestol. Det ble etterhvert vanskelig å klare seg selv hjemme og hun måtte etterhvert på pleiehjem i 2018. De siste årene har allikevel vært relativt gode. Hun har tross sitt handicap alltid vist en imponerende livskraft og optimisme til livet. Hun har også vært helt klar i hodet til det siste - med en imponerende klisterhjerne.
Dessverre klarte ikke kroppen mer og hun døde fredag 30. juli 2021.
Maalfrid ønsket ingen bisettelse/minnesermoni, men heller at folk kan gi et bidrag til Human Etisk forbund. Hun vil senere bli stedt til hvile på Grefsen Kirkegård i Oslo.
Vi lyser fred over hennes minne.
Maalfrid ble født den 16. juni 1944. Hun vokste opp i Øvrebø (nær Kristiansand) sammen sine fire søsken og flyttet etterhvert til Oslo som tenåring. Maalfrid var aldri redd for å jobbe. Som voksen tok hun og utdannet seg som fotterapeut. Et yrke hun trivdes med og jobbet med, inntil hun ble ufør som følge av poliosykdom i barndommen. Maalfrid var også kunstnerisk anlagt. Hun var en mester i håndarbeid og hun var glad i tegning og maling - spesielt på glass og porselen. Maalfrid elsket naturen - spesielt sjøen og havet.
Maalfrid var svært sosial og hadde et stort nettverk. Hun var omsorgsfull og oppriktelig glad i menneskene rundt seg.
Hun fikk to sønner som betydde alt for henne. Men hun hadde også hjerterom for andre barn - selv om de ikke var hennes egne. Maalfrid var fordomsfri på alle måter.
Et hjerneslag i 2014 førte til delvis lammelse og lenket henne til rullestol. Det ble etterhvert vanskelig å klare seg selv hjemme og hun måtte etterhvert på pleiehjem i 2018. De siste årene har allikevel vært relativt gode. Hun har tross sitt handicap alltid vist en imponerende livskraft og optimisme til livet. Hun har også vært helt klar i hodet til det siste - med en imponerende klisterhjerne.
Dessverre klarte ikke kroppen mer og hun døde fredag 30. juli 2021.
Maalfrid ønsket ingen bisettelse/minnesermoni, men heller at folk kan gi et bidrag til Human Etisk forbund. Hun vil senere bli stedt til hvile på Grefsen Kirkegård i Oslo.
Vi lyser fred over hennes minne.
Fra venner på folke- og framhaldsskole sendt til hennes søster
2021-08-27
Gunvor Loland, Aslaug Skarpengland, Kirsten Føreland, Mardis Thorsen, Gerd Inger Mushom, Ruth Wehus, Randi Almedal, Øyvind Skuland, Bjørn Ilebekk, Ellen Frustøl og Anne-Elise Ilebekk. 3 kom ikke, 6 er døde av klassen vår. Hilser fra oss alle, vi har mange gode minner om Målfrid må du hilse sønnen å si! Klem Ellen