Oddvar Vatne

Kinesisk visdomsord: Sorg er som en trekant som dreier rundt i hjertet med spisser som risper. Det gjør vondt, forferdelig vondt til trekantenes spisser er avslitt og det bare er en kule igjen, som glir rundt uten smerte. Sorg er en prosess som tar tid, men den tar slutt. Hvor lang prosessen er beror på hva vi har mistet, hvilke ressurser vi selv har og hvilken støtte vi mottar fra omgivelsene våre. Men når gleden over det du har hatt, overskygger savnet av det du har mistet, når du vet at du aldri ville unnvært det du har tapt, selv om du var klar over at du en gang kanskje måtte gi slipp på det,da er trekantens spisser avslitt og kulen blir en skatt, en perle i ditt hjerte.

Du var 11 år da freden kom til Norge. Å vokse opp på gårdsbruk i etterkrigstiden med knapphet på det meste gav krav til nøysomhet. Dere barna fikk tidlig et stort ansvar, og med en far som i perioder reiste rundt som predikant kunne byrden bli hard å bære. Jeg tenker at dette både preget og formet deg som menneske livet gjennom. Den store kjærligheten traff du i Bergen, en lekker dansk jente på 18 år. Ikke lenge etter skulle 2 bli til 3, og med dette måtte to kulturer forenes. I trange kår ble dere grenseløst avhengig av hverandre, vokste sammen og ble uadskillelige. Din tid på havet kom til en ende. Felles venner, felles interesser, sammen på reiser og alltid med gjensidig respekt. For deg var mamma ikke bare en ektefelle, hun var ditt kosmos. Din kjærlighet til henne var tidløs gjennom 66 års ekteskap. Også overfor oss barn var din kjærlighet grenseløs. Da Johnny ble født i 1955 var fremdeles daglig mat på bordet ikke en selvfølge. Du jobbet både da, og helt til den dagen kreftene tok slutt, ustanselig for at vi barna skulle få et best mulig utgangspunkt i livet. Minner fra deg under bilen, i garasjen, i hagen, med malerkost eller hammer sitter brent inn i minnet. Du lærte oss at nøysomhet, ydmykhet og en hjelpende hånd til dem som trenger det er viktige fundament for et meningsfylt liv. I dine siste år var du mye syk. Det preget deg, både fysisk og mentalt. Det var ikke alltid at jeg i tilstrekkelig grad tok dette innover meg det er jeg lei meg for. Gjennom det siste året var både din og mammas største frykt at du måtte på pleiehjem. Felles frokost, din daglige opplesning fra andaktsboken, turer i gangen - med eller uten gåstol og mamma sin grenseløse kjærlighet gav deg uante krefter. I 1. Korinterne 13:7 står det «Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt». Det har mamma til overmål etterlevd. Og du gjentok daglig din takknemlighet overfor henne. Det er i motgang at karakter formes. Hver natt fram til det siste sov du i sengen med mamma. Dere var begge slitne. Gjennom dine siste timer orket du ikke snakke. Allikevel var du klar og kommuniserte med håndtrykk som bekreftende svar. Som du så inderlig ønsket, fikk du mamma sin varme hånd og myke kinn med deg på din siste reise. Hjemme fikk du rolig og fredfylt sovnet inn. Vi barna gav deg et løfte før du døde. «Pass på mamma» var dine gjentakende ord. Mamma vil oppleve uerstattelig ensomhet og savn, men vi barna lover å bidra til at også lyse øyeblikk skal få skinne over henne i tiden som ligger foran. Avslutningsvis så ber jeg om at du har funnet fred med gud, din skaper, som du henvendte deg til i din siste tid her hos oss. Vi elsket deg pappa, og vi vil bevare gode minner i våre hjerter.

Stilfærdig tryghed, varme, glæde og kærlighed. Sådan mindes og vil vi mindes dig for altid. Da jeg (Gitte) skulle skrive denne mindetale på vegne af os alle her i Danmark, kontaktede jeg både fætre, kusiner, Thorkild, Lilly og Else for at høre om de kunne fortælle små anekdoter fra alle dine og Karens besøg i Danmark i alle de år. Uha, hvor kom der mange gode erindringer og historier ud af det. Jeg blev helt varm om hjertet. Vi husker alle hvor meget vi glædede os til, at i skulle komme ned på ferie. I starten boede i hos bedstemor og bedstefar på Risvænget og senere da de kom på plejehjem hos enten Thorkild og Karen i Karup eller også boede i hos Lilly og Flemming i Kjellerup. Vi alle ville hilse på jer og være sammen med jer. Det var en glædens dag, når i kom på besøg. Thorkild kunne fortælle om de unge dage fra Havredal. Om jeres gåture til Stendal, hvor i kunne drille og lave spas med hinanden. Han fortalte, at Karen godt kunne blive vred på både dig Oddvar, Thorkild og Alfred, når de forsøgte at få dig med ud på spas og halløj. Karen vidste jo godt hvilke unoder hendes brødre kunne finde på, så det med, at du skulle med dem alene på tur, det gik ikke. Pia kunne blandt andet fortælle, at du næsten hver gang, når i snakkede om løst og fast, altid sagde: Jaaaaaa da... du fandt hurtigt ud af at det var nemmest når nogen fra HVAM familien ville diskutere. Rikke kunne fortælle at hun og Allan og Sussi altid mindes dig som den rare onkel fra Norge der altid havde tid til og lyst til at snakke med børnene. Helle og Heidi stemte i, med den trygge følelse når alle sad og snakkede og slappe af i hinandens selskab. De elskede dine gode vittigheder og de lærte hurtigt at forstå det norske sprog. Else husker, at når i skulle til fest hernede, så når i nærmede jer festlokalerne så vidste du præcis hvor det var henne og sagde højt med et smil:. Det er der henne... for man skulle bare følge den liflige duft af tyr fra køkkenet. Det var de samme ord der gik igen ved os alle, når vi skulle fortælle om onkel Oddvar og de minder vi havde fra vores barndom og ungdom og senere i voksenlivet. Du var den mest rolige og kærlige og betænksomme onkel fra Norge. Du havde altid tid til at snakke med os børn og du lyttede med interesse til, hvad vi havde at fortælle. Dine godmodige og kærlige drillerier elskede vi dig også for. Duften af din pibetobak mens du sad lige så stille i lænestolen hos bedstemor og bedstefar, står meget tydligt i mine erindringer fra min barndom som et dejligt minde. Når vi niecer og nevøer tænker på faster Karen og Oddvar er, at jeres ægteskab bestod af styrke og værdighed og kærlighed. Den varme man kunne se i sendte hinanden var så livsberigende og kærlig som noget kan blive. Kære Oddvar. Du vil være savnet af os alle og vil altid have en stor plads i alle vores hjerter. Vi håber, at du har det rigtig godt og dejligt der hvor du er nu. Alle os her fra Danmark sender de varmeste tanker og kærlige knus til jer alle. Find styrken og kærligheden sammen for dem vi elsker og holder af, er altid forbundet af hjertestrenge ind i uendeligheden. Ære være dit minde.

Oddvar var vår beste venn, hjelpsom og grei. Særlig etter at jeg ble alene var det godt å ha en å spørre om råd. Vi kommer til å savne deg. Jeg har kjent Oddvar i 80 år, og vi har vært mye sammen. Da Bjørg ble syk var dere nesten hver søndag på besøk hos oss. Det var noe vi satte veldig stor pris på, og på Kokleheia var dere alltid velkommen. Men de siste månedene fikk vi ikke besøkt hverandre på grunn av Coronaen.

Oddvar, du har betydd veldig mye for meg. Vi har kunnet prate om alt, du har vært en reservepappa for meg og jeg kommer til å savne kontakten vi hadde nesten hver dag. Jeg var veldig glad i deg Oddvar.

Kære Oddvar. ️En sidste hilsen her fra Danmark,.Jeg vil i dag kl. 12.30 nynne en rigtig dansk melodi for dig Blæsten går frisk over Limfjordens vande. Ære være dit minde i vores hjerter.️

Det er tilnærmet umulig å beskrive hva du har betydd, ikke bare for meg men også for Wencke, dine barnebarn og oldebarn. Gjennom oppveksten og frem til det siste har du vært en klippe. Selv om du ikke var en som sa for mye var det tydelig hva du mente og hva du la vekt på både i oppveksten min og også hvordan du forventet at jeg skulle være som en god borger, god ektemann og far. Jeg vet at du var stolt over alle dine - det gjelder oss alle tre barn og ektefeller. Du var utrolig stolt av barnebarn og oldebarn. Du avsluttet til det siste våre samtaler med at jeg måtte passe på Wenche og ta godt vare på henne - det repliserte jeg oftest med at jeg skulle si til Wenche at hun måtte passe på meg. Da forlangte du at hun skulle få telefonrøret og du fortalte henne hvor stolt og glad du var i henne. Det gjorde meg stolt hver gang. Takk for alt kjære pappa og svigerfar. Fred være med ditt minne.

Tusen takk for alle gode minner bestefar. Du kommer alltid til å bli savnet.

Kjære Oddvar takk for at eg fikk bli kjent med deg.. Du var en varm og god mann. Mine varme tanker går til Karin med familie .

Takk elskede Oddvar for den kjærlighet og varme du har gitt meg gjennom 66 år.

Bestefar️❤️

Takk for alle gode minner bestefar. Det var alltid en glede å komme på besøk og høre historier om alt du hadde opplevd i livet mens vi satt og så ut mot havnen

Oddvar var sådan en dejlig og kærlig mand, som vi holdt meget af. En sjov, humørfyldt og lun person. Ham vil vi savne meget!

Takk for alle gode minner. Spesielt vil jeg takke for at jeg fikk følge deg på din siste viktige trosreise. Nå er du fri all sorg og smerte og hviler trygt ved Jesu hjerte.