Haldis ble jeg kjent med på slutten av 1970-tallet. Da var jeg ny i Israelsmisjonen, og Haldis arbeidet med økonomi og regnskap på hovedkontoret. Der var hun en viktig person. Hun beholdt engasjementet som pensjonist og deltok på møter DNI arrangerte i Lovisenberg menighetshus .Da jeg ble pensjonist, mange år etter Haldis, traff jeg henne i Jerusalemforeningen, en misjonsforening som arbeider for Ebeneserhjemmet i Haifa. Hun beholdt engasjementet nesten lenger enn helsen rakk. Nå har et trofast menneske fått hvile, og jeg lyser fred over hennes minne.
Vi og Den Norske Israelsmisjon vil minnes Haldis for hennes lange, trofaste og pålitelige tjeneste, og hennes store engasjement. Hun var med å skape en trygg og god arbeidsplass for kolleger, noe som også førye til nære vennskapsbånd. Hladis sitt minne og forbilde vil fortsatt lyse for oss. Shalom - Guds fred over hennes minne!