Arna vokste opp i Grunnreis på Seiland utenfor Hammerfest sammen med sine foreldre og 6 søstre. Det var harde kår og hun lærte fort at hun måtte ta i et tak eller to. Under krigen brendte Tyskerne ned huset de bodde i mens de så på. Hun dro i 1944 over til England men på veien ble de skutt ned av en destroyer men ble heldigvis reddet av en annen. De endte opp i Skottland hvor hun jobbet på sykehus som hjelpepleier for skadde soldater.
Så gikk veien tilbake til Oslo hvor hun jobbet en liten stund på tuberkulosesykehus før hun satte nesen hjem igjen. Her traff hun pappa og fikk raskt tvillingene Wiggo og Aage. Det var hardt arbeid fra morgen til kveld med griser, minker, de laget finne kniver, joika bilder, solgte Mitted is, på sykehuset, i avis etc etc. Wenche kom etter hvert og til slutt meg Marianne.
De bygde seg hytte på Hatter som jeg har utrolig mange flotte barndomsminner fra.
Etter hvert ble det nødvendig å flytte mer sør i nord norge og da Harstad da pappa var omreisende med flere agenturer og ble lenge borte av gangen. Her bygde de hus og hytte i Lødingen. Kjøpte flere hus som de leide ut. Mye jobb ble det der. Dro til Sverige og Finland og plukket bær. Besøkte stadig familien på Finnsnes og i Hammerfest. Stadig på farten. Plantet blomster i Harstad og på hytta.Barn og barnebarn kom ofte på besøk. Flere av barnebarna brukte å være over lengre tid i sommerferien og som gjorde at vi fikk fin kontakt. De holdt stadig på med noe. Mamma var også utrolig flink å lage mat. De lekreste retter av mat, kaker, sild etc etc. Hun var en sterk og kreativ dame. Jeg tror ikke dere viste hva ferie er. Ferie var å jobbe.
68 år gammel flyttet mamma til Oslo hvor jeg og hennes 2 søstre bodde. Hun tilbragte mye tid med sine søstre og deres venninner med flotte turer både til fjells og til vanns. Hun fikk også seg en fantastisk herlig venninne gjennom 27 år Sigrid gjennom et 2 års maler kurs som de gikk på. De dro på turer og til hverandre og Sigrid kan fortelle at mamma fortalte så mange morsomme historier at de gapskrattet ofte.
Etter hvert kom det 2 barnebarn som hun tilbragte mye tid sammen med. Hun kjøpte seg også hytte på Hvaler som ble hennes fristed og hvor hun storkoste seg med å jobbe i hagen dagen lang.
Mamma kom med den ideen om vi skulle flytte sammen og som var en fantastisk ide. Vi bodde sammen de siste 6 årene 3 generasjoner. Cecilia og Simon fikk knyttet nære bånd med henne og savner henne fælt. Vi spiste middag sammen hver dag tok en kaffe og fikk servert mange historier fra opp gjennom årene.Her ble det også en del tid i hagen og som hun elsket. Jeg er så prisgitt at jeg fikk disse årene sammen med mammaen min. Vi fikk ta vare på henne da hun ble gammel og trengte både trygghet og familie rundt seg. Så godt å kunne være her for henne slik hun var for meg da jeg var ung. Det er så utrolig mange fine minner som aldri vil bli glemt.
Hun hadde mye smerter men hadde likevel en entusiasme og blidt vesen og en slik forteller glede som vi alle satte pris på.
Hun fikk også en herlig venninne Sofie som kom hver uke på besøk med et fantastisk smil og hvor de spiste lunsj eller bakte lefser, krumkaker etc.
Hun bodde den siste tiden på Bråset bo og omsorgssenter som har et helt fantastisk personale. De er så omsorgsfull og gode. De ringte og sa at de ville savne henne, hun var så blid og snill. Jeg satt ved din side helt til slutt. Du kjempet slik du har gjort hele livet med dessverre var dette en kamp du ikke kunne vinne. Du sovnet inn til sangen Himmelrike høgt som skal spilles her i dag.
Mamma du var en utrolig tøff dame. Hva du ikke har gått igjennom og stått i. Jeg ser hvor jeg har den kraften fra.
Før ei dame:) du vil aldri bli glemt.
Jeg elsker deg og vil alltid være i mitt hjerte. Jeg er så glad for at jeg fikk filmet oss flere ganger som jeg kan ta frem og se på og kan føle å være mer nær deg.
Arna vokste opp i Grunnreis på Seiland utenfor Hammerfest sammen med sine foreldre og 6 søstre. Det var harde kår og hun lærte fort at hun måtte ta i et tak eller to. Under krigen brendte Tyskerne ned huset de bodde i mens de så på. Hun dro i 1944 over til England men på veien ble de skutt ned av en destroyer men ble heldigvis reddet av en annen. De endte opp i Skottland hvor hun jobbet på sykehus som hjelpepleier for skadde soldater.
Så gikk veien tilbake til Oslo hvor hun jobbet en liten stund på tuberkulosesykehus før hun satte nesen hjem igjen. Her traff hun pappa og fikk raskt tvillingene Wiggo og Aage. Det var hardt arbeid fra morgen til kveld med griser, minker, de laget finne kniver, joika bilder, solgte Mitted is, på sykehuset, i avis etc etc. Wenche kom etter hvert og til slutt meg Marianne.
De bygde seg hytte på Hatter som jeg har utrolig mange flotte barndomsminner fra.
Etter hvert ble det nødvendig å flytte mer sør i nord norge og da Harstad da pappa var omreisende med flere agenturer og ble lenge borte av gangen. Her bygde de hus og hytte i Lødingen. Kjøpte flere hus som de leide ut. Mye jobb ble det der. Dro til Sverige og Finland og plukket bær. Besøkte stadig familien på Finnsnes og i Hammerfest. Stadig på farten. Plantet blomster i Harstad og på hytta.Barn og barnebarn kom ofte på besøk. Flere av barnebarna brukte å være over lengre tid i sommerferien og som gjorde at vi fikk fin kontakt. De holdt stadig på med noe. Mamma var også utrolig flink å lage mat. De lekreste retter av mat, kaker, sild etc etc. Hun var en sterk og kreativ dame. Jeg tror ikke dere viste hva ferie er. Ferie var å jobbe.
68 år gammel flyttet mamma til Oslo hvor jeg og hennes 2 søstre bodde. Hun tilbragte mye tid med sine søstre og deres venninner med flotte turer både til fjells og til vanns. Hun fikk også seg en fantastisk herlig venninne gjennom 27 år Sigrid gjennom et 2 års maler kurs som de gikk på. De dro på turer og til hverandre og Sigrid kan fortelle at mamma fortalte så mange morsomme historier at de gapskrattet ofte.
Etter hvert kom det 2 barnebarn som hun tilbragte mye tid sammen med. Hun kjøpte seg også hytte på Hvaler som ble hennes fristed og hvor hun storkoste seg med å jobbe i hagen dagen lang.
Mamma kom med den ideen om vi skulle flytte sammen og som var en fantastisk ide. Vi bodde sammen de siste 6 årene 3 generasjoner. Cecilia og Simon fikk knyttet nære bånd med henne og savner henne fælt. Vi spiste middag sammen hver dag tok en kaffe og fikk servert mange historier fra opp gjennom årene.Her ble det også en del tid i hagen og som hun elsket. Jeg er så prisgitt at jeg fikk disse årene sammen med mammaen min. Vi fikk ta vare på henne da hun ble gammel og trengte både trygghet og familie rundt seg. Så godt å kunne være her for henne slik hun var for meg da jeg var ung. Det er så utrolig mange fine minner som aldri vil bli glemt.
Hun hadde mye smerter men hadde likevel en entusiasme og blidt vesen og en slik forteller glede som vi alle satte pris på.
Hun fikk også en herlig venninne Sofie som kom hver uke på besøk med et fantastisk smil og hvor de spiste lunsj eller bakte lefser, krumkaker etc.
Hun bodde den siste tiden på Bråset bo og omsorgssenter som har et helt fantastisk personale. De er så omsorgsfull og gode. De ringte og sa at de ville savne henne, hun var så blid og snill. Jeg satt ved din side helt til slutt. Du kjempet slik du har gjort hele livet med dessverre var dette en kamp du ikke kunne vinne. Du sovnet inn til sangen Himmelrike høgt som skal spilles her i dag.
Mamma du var en utrolig tøff dame. Hva du ikke har gått igjennom og stått i. Jeg ser hvor jeg har den kraften fra.
Før ei dame:) du vil aldri bli glemt.
Jeg elsker deg og vil alltid være i mitt hjerte. Jeg er så glad for at jeg fikk filmet oss flere ganger som jeg kan ta frem og se på og kan føle å være mer nær deg.
Vår kjære mamma og bestemor:)
Arna vokste opp i Grunnreis på Seiland utenfor Hammerfest sammen med sine foreldre og 6 søstre. Det var harde kår og hun lærte fort at hun måtte ta i et tak eller to. Under krigen brendte Tyskerne ned huset de bodde i mens de så på. Hun dro i 1944 over til England men på veien ble de skutt ned av en destroyer men ble heldigvis reddet av en annen. De endte opp i Skottland hvor hun jobbet på sykehus som hjelpepleier for skadde soldater.
Så gikk veien tilbake til Oslo hvor hun jobbet en liten stund på tuberkulosesykehus før hun satte nesen hjem igjen. Her traff hun pappa og fikk raskt tvillingene Wiggo og Aage. Det var hardt arbeid fra morgen til kveld med griser, minker, de laget finne kniver, joika bilder, solgte Mitted is, på sykehuset, i avis etc etc. Wenche kom etter hvert og til slutt meg Marianne.
De bygde seg hytte på Hatter som jeg har utrolig mange flotte barndomsminner fra.
Etter hvert ble det nødvendig å flytte mer sør i nord norge og da Harstad da pappa var omreisende med flere agenturer og ble lenge borte av gangen. Her bygde de hus og hytte i Lødingen. Kjøpte flere hus som de leide ut. Mye jobb ble det der. Dro til Sverige og Finland og plukket bær. Besøkte stadig familien på Finnsnes og i Hammerfest. Stadig på farten. Plantet blomster i Harstad og på hytta.Barn og barnebarn kom ofte på besøk. Flere av barnebarna brukte å være over lengre tid i sommerferien og som gjorde at vi fikk fin kontakt. De holdt stadig på med noe. Mamma var også utrolig flink å lage mat. De lekreste retter av mat, kaker, sild etc etc. Hun var en sterk og kreativ dame. Jeg tror ikke dere viste hva ferie er. Ferie var å jobbe.
68 år gammel flyttet mamma til Oslo hvor jeg og hennes 2 søstre bodde. Hun tilbragte mye tid med sine søstre og deres venninner med flotte turer både til fjells og til vanns. Hun fikk også seg en fantastisk herlig venninne gjennom 27 år Sigrid gjennom et 2 års maler kurs som de gikk på. De dro på turer og til hverandre og Sigrid kan fortelle at mamma fortalte så mange morsomme historier at de gapskrattet ofte.
Etter hvert kom det 2 barnebarn som hun tilbragte mye tid sammen med. Hun kjøpte seg også hytte på Hvaler som ble hennes fristed og hvor hun storkoste seg med å jobbe i hagen dagen lang.
Mamma kom med den ideen om vi skulle flytte sammen og som var en fantastisk ide. Vi bodde sammen de siste 6 årene 3 generasjoner. Cecilia og Simon fikk knyttet nære bånd med henne og savner henne fælt. Vi spiste middag sammen hver dag tok en kaffe og fikk servert mange historier fra opp gjennom årene.Her ble det også en del tid i hagen og som hun elsket. Jeg er så prisgitt at jeg fikk disse årene sammen med mammaen min. Vi fikk ta vare på henne da hun ble gammel og trengte både trygghet og familie rundt seg. Så godt å kunne være her for henne slik hun var for meg da jeg var ung. Det er så utrolig mange fine minner som aldri vil bli glemt.
Hun hadde mye smerter men hadde likevel en entusiasme og blidt vesen og en slik forteller glede som vi alle satte pris på.
Hun fikk også en herlig venninne Sofie som kom hver uke på besøk med et fantastisk smil og hvor de spiste lunsj eller bakte lefser, krumkaker etc.
Hun bodde den siste tiden på Bråset bo og omsorgssenter som har et helt fantastisk personale. De er så omsorgsfull og gode. De ringte og sa at de ville savne henne, hun var så blid og snill. Jeg satt ved din side helt til slutt. Du kjempet slik du har gjort hele livet med dessverre var dette en kamp du ikke kunne vinne. Du sovnet inn til sangen Himmelrike høgt som skal spilles her i dag.
Mamma du var en utrolig tøff dame. Hva du ikke har gått igjennom og stått i. Jeg ser hvor jeg har den kraften fra.
Før ei dame:) du vil aldri bli glemt.
Jeg elsker deg og vil alltid være i mitt hjerte. Jeg er så glad for at jeg fikk filmet oss flere ganger som jeg kan ta frem og se på og kan føle å være mer nær deg.
Arna vokste opp i Grunnreis på Seiland utenfor Hammerfest sammen med sine foreldre og 6 søstre. Det var harde kår og hun lærte fort at hun måtte ta i et tak eller to. Under krigen brendte Tyskerne ned huset de bodde i mens de så på. Hun dro i 1944 over til England men på veien ble de skutt ned av en destroyer men ble heldigvis reddet av en annen. De endte opp i Skottland hvor hun jobbet på sykehus som hjelpepleier for skadde soldater.
Så gikk veien tilbake til Oslo hvor hun jobbet en liten stund på tuberkulosesykehus før hun satte nesen hjem igjen. Her traff hun pappa og fikk raskt tvillingene Wiggo og Aage. Det var hardt arbeid fra morgen til kveld med griser, minker, de laget finne kniver, joika bilder, solgte Mitted is, på sykehuset, i avis etc etc. Wenche kom etter hvert og til slutt meg Marianne.
De bygde seg hytte på Hatter som jeg har utrolig mange flotte barndomsminner fra.
Etter hvert ble det nødvendig å flytte mer sør i nord norge og da Harstad da pappa var omreisende med flere agenturer og ble lenge borte av gangen. Her bygde de hus og hytte i Lødingen. Kjøpte flere hus som de leide ut. Mye jobb ble det der. Dro til Sverige og Finland og plukket bær. Besøkte stadig familien på Finnsnes og i Hammerfest. Stadig på farten. Plantet blomster i Harstad og på hytta.Barn og barnebarn kom ofte på besøk. Flere av barnebarna brukte å være over lengre tid i sommerferien og som gjorde at vi fikk fin kontakt. De holdt stadig på med noe. Mamma var også utrolig flink å lage mat. De lekreste retter av mat, kaker, sild etc etc. Hun var en sterk og kreativ dame. Jeg tror ikke dere viste hva ferie er. Ferie var å jobbe.
68 år gammel flyttet mamma til Oslo hvor jeg og hennes 2 søstre bodde. Hun tilbragte mye tid med sine søstre og deres venninner med flotte turer både til fjells og til vanns. Hun fikk også seg en fantastisk herlig venninne gjennom 27 år Sigrid gjennom et 2 års maler kurs som de gikk på. De dro på turer og til hverandre og Sigrid kan fortelle at mamma fortalte så mange morsomme historier at de gapskrattet ofte.
Etter hvert kom det 2 barnebarn som hun tilbragte mye tid sammen med. Hun kjøpte seg også hytte på Hvaler som ble hennes fristed og hvor hun storkoste seg med å jobbe i hagen dagen lang.
Mamma kom med den ideen om vi skulle flytte sammen og som var en fantastisk ide. Vi bodde sammen de siste 6 årene 3 generasjoner. Cecilia og Simon fikk knyttet nære bånd med henne og savner henne fælt. Vi spiste middag sammen hver dag tok en kaffe og fikk servert mange historier fra opp gjennom årene.Her ble det også en del tid i hagen og som hun elsket. Jeg er så prisgitt at jeg fikk disse årene sammen med mammaen min. Vi fikk ta vare på henne da hun ble gammel og trengte både trygghet og familie rundt seg. Så godt å kunne være her for henne slik hun var for meg da jeg var ung. Det er så utrolig mange fine minner som aldri vil bli glemt.
Hun hadde mye smerter men hadde likevel en entusiasme og blidt vesen og en slik forteller glede som vi alle satte pris på.
Hun fikk også en herlig venninne Sofie som kom hver uke på besøk med et fantastisk smil og hvor de spiste lunsj eller bakte lefser, krumkaker etc.
Hun bodde den siste tiden på Bråset bo og omsorgssenter som har et helt fantastisk personale. De er så omsorgsfull og gode. De ringte og sa at de ville savne henne, hun var så blid og snill. Jeg satt ved din side helt til slutt. Du kjempet slik du har gjort hele livet med dessverre var dette en kamp du ikke kunne vinne. Du sovnet inn til sangen Himmelrike høgt som skal spilles her i dag.
Mamma du var en utrolig tøff dame. Hva du ikke har gått igjennom og stått i. Jeg ser hvor jeg har den kraften fra.
Før ei dame:) du vil aldri bli glemt.
Jeg elsker deg og vil alltid være i mitt hjerte. Jeg er så glad for at jeg fikk filmet oss flere ganger som jeg kan ta frem og se på og kan føle å være mer nær deg.
Glemmer ikke dagen jeg sto på døren din på Nesøya.Jeg skulle møte deg for første gang som besøksvenn ,Døren ble lukket opp av en høyreist grå håret dame med pannelugg og hestehale-og du så slett ikke ut som om du var i slutten av 80- årene..En gang i uken var vi sammen gjennom flere år helt til Covid 19 kom og det ble vanskeligere å kunne besøke deg..Tenker tilbake på alle timene vi satt og snakket sammen,spiste lunsj og lagde julekaker. Hver dag om sommeren hadde vi en runde ute i hagen og så på alle blomstene dere hadde. Du elsket blomster og disse stelte du med stor kjærlighet-og de fikk i alle fall nok vann..Så mye livservfaring du hadde og for et liv du har levd. og alt hva du har skapt av selvmalte malerier og treskjæring. Hva du ikke kunne .Du fortalte fra du var ung og det dramatiske som hendte oppe i Finn mark under krigen.Selv var jeg så liten under krigen så mye av dine opplevelser
og triste hendelser er noe jeg tar med meg videre i livet og forteller til mine egne barnebarn..Jeg var så glad å få besøke Hammerfest for noen år siden å gå i dine fotspor der. En vakker by synes jeg...Kort tid før du døde besøkte jeg deg på Bråset. Du var tydelig merket av at du hadde smerter og var trett. Allikevel følte jeg vi hadde den samme nærheten til hverandre og at vi fikk snakket sammen. mens vi spiste jordbær og blåbær som du likte så godt . Takk for at du lot meg bli din venninne Arna.Du er et menneske jeg aldri vil glemme-den gode latteren og varme smil.Takk for at jeg fikk bli endel av familien din og fikk feire din 90 årsdag med dem..
.Hvil i fred kjære venn.Hilsen Sofie