Kjære Bruno
Du har, sammen med Simon, betydd mye for meg. Jeg håper du har en god vandring videre. Hvor du skal vet jeg ikke, men at du blir godt tatt i mot, det vet jeg.
dear bruno,
I will never forget how you lovingly took me under your wings at my first AGI congress in 1999 and walked with me through the old town of zurich... until today I assumed that you would never die either... well then, we still live a little longer and then we come too or then we go too: home ...
clemens theo from vienna
Du og Charlotte har gitt oss noen av de fineste, interessanteste og oppheteste stundene vi har opplevd. Vi "arrvet" deg fra mor Lillemor, som hadde engasjert deg for en forside i et blad - det ble til et varig vennskap. Våre møter i godt selskap - eller bare i vårt eget - beriket oss, og vi kommer til å ha minnene med oss for alltid.
I will never forget Bruno who impressed me so much during my whole life. He and Charlotte were very good friends with my parents. My father worked for the Swiss Embassy in Oslo between 1964 - 1968.
RIP Bruno and thank you for my memories....
Takk for alt det strålende du skapte for Norge og verden. Minnes den særegne varme interesse du spredte hver gang vi møttes på mangfoldige designarrangementer. Jeg ønsker fryd over Brunos minne!
Du gav så mye av deg selv Bruno og det ser jeg også i din sønn. Det vakreste jeg opplevde var da Simon barberte deg i de månedene før du gikk videre. så mye kjærlighet og varme. Takk for hvem du var og er som lever videre i dine barn og barnebarn
Mitt første møte med Bruno skjedde i 1985. Og for ett møte. Bruno ønsket å diskutere en trykksak og jeg jobbet da i Optimal Offset. Å tråkke inn i Bruno sin verden i BA var en stor opplevelse. Rent faglig var dette en fantastisk start på en lang og morsom reise. Rent personlig ble reisen enda større. Bruno var en stor personlighet, raus, humørspreder, inkluderende og snill.
Jeg føler meg veldig privilegert som ble tatt inn hans miljø og familie.
Bruno og ikke minst Charlotte sine interne julebord var årets høydepunkt og viste nettopp hvor flotte og rause de var.
Jeg er takknemlig for alt du ga meg, Bruno og lyser fred over ditt minne.
Jeg flyttet inn som nabo til Bruno og Charlotte i mai 2003. Gjennom hhv. 16 og 18 år var de mine gode naboer. Bruno kalte inngangs veien for «Veien til Kabul», noe som beskrev hvor nedslitt den var med klart behov for oppgradering. Bruno tok initiativ å få den oppgradert. Det samme med oppgangene. Bruno var også svært glad i planter og brukte mange timer hver sommer som Sameiets gartner noe som gav oss en frodig og velstelt inngangsparti. Jeg var i Styret i sameiet med Charlotte i mange år og Styret hadde en årlig middag i Charlotte og Bruno leilighet. Mens Charlotte avsluttet middags forberedelsene stod Bruno for en Gin Tonic. Bruno vil bli savnet som det gode menneske han var og min nabo gjennom 17 år. Fred over hans minne.