Kjære Berits nærmeste!
Det var vemodig å få høre at Berits liv var til ende. Vi nådde å bli glad i henne mens min bror Lasse (Lars)) levde, og å styrke vennskap med henne etter hans død, selv om ikke anledningene til samvær ble så mange. Jeg hadde rett som det var lange og gode samtaler med Berit. Der var samtaler på dypet om liv og tro og tvil, om familie, erfaringer i et langt liv, fra hun var barn, flyvertinne, traff Sverre Sørhus, , om livet med han og Odd og senere strevsomme, men gode år før Sverre døde. Der hørte dere hjemme. Hun omtalte Odds familie med stor varme og kjærlighet, din mor innbefattet. Hun var imponert over hennes innsats med Oleana. Vi fant hverandre Berit og jeg i gleden over de vakre plaggene.
Jeg satte stor pris på Berit. Hun var et menneske å bli glad i, en som en kunne være seg selv sammen med, og det er ikke for mange i livet av dem, og en å le sammen med. Hennes tindrende smil og trillende latter er gode minner om dette vakre menneske. Ikke rart at min bror, som elsket skjønnhet, falt for henne, og det gledet oss at de kunne bli ikke bare ektepar, men sjelevenner. Jeg fant et brev fra Lasse fra 2002, et par måneder før han døde. Han skriver om årene etter at han fikk slag. «Jeg har dessuten vært så heldig å få dele dem med Berit og vi har hele tiden bare bygget hverandre opp.» Men så ble det mange år for Berit alene.
Jeg var uendelig glad i min storebror, og takknemlig for at de valgte hverandre.
Jeg ønsker dere en vakker og god avskjedstund i Uranienborg kirke som jeg vet hun var så glad for, og jevnlig oppsøkte. Hun gjorde også en enestående innsats for enkeltmennesker som ved å lære seg norsk skulle finne seg til rette i et nytt land, etter sin flukt.
Gode ønsker til dere som hun var så glad i, og som betydde mest for henne.
I takknemlighet
Ingeborg
Vis mer
Vis mindre