Gje meg handa di, ven, når det kveldnar,
Det blir mørkt og me treng ei hand.
La dei ljose og vennlege tankar
Fylgje oss inn i draumars land.
Lat varmen frå ein som er glad i deg
Tenne stjerner i myrkaste natt.
Gje meg handa di, ven,
Når det kveldar,
Det blir mørkt og me treng ei hand.
Gje meg handa di, ven, når det kveldnar,
Det blir mørkt og me treng ei hand.
La dei ljose og vennlege tankar
Fylgje oss inn i draumars land.
Lat varmen frå ein som er glad i deg
Tenne stjerner i myrkaste natt.
Gje meg handa di, ven,
Når det kveldar,
Det blir mørkt og me treng ei hand.
Å minnes:
Gje meg handa di, ven, når det kveldnar,
Det blir mørkt og me treng ei hand.
La dei ljose og vennlege tankar
Fylgje oss inn i draumars land.
Lat varmen frå ein som er glad i deg
Tenne stjerner i myrkaste natt.
Gje meg handa di, ven,
Når det kveldar,
Det blir mørkt og me treng ei hand.
Gje meg handa di, ven, når det kveldnar,
Det blir mørkt og me treng ei hand.
La dei ljose og vennlege tankar
Fylgje oss inn i draumars land.
Lat varmen frå ein som er glad i deg
Tenne stjerner i myrkaste natt.
Gje meg handa di, ven,
Når det kveldar,
Det blir mørkt og me treng ei hand.
Kjære Jens Petter.
Husker godt vårt første møte julaften 1967 i Tarzana, Los Angeles med norsk julemat og lek med bilbane gaven til langt på natt. Vi ble hverandres "familie" i California med masse hygge sammen, turer, fødselsdager, julaftener, hjelp ved hverandre barnefødsler, flyttinger. Etter vi kom hjem til Norge fortsatte samværene i mange gode år.
Farvel kjære venn, jeg vil alltid savne deg! Hvil i fred!
Hilsen Marino
Vår vänskap började redan den första dagen ni kom till Kungälv och har fortsatt med många trevliga stunder genom åren. Minnena har vi kvar men saknaden efter dig Jens Petter är stor.
Vi tänker på er alla i denna stund.
Jeg har mange gode minner fra barndommen med nyttårsaftener i Askim hvor det alltid var hjerterom, latter og glede. Jens Petter hjalp oss også med å få gamle 8mm filmer over på DVD slik at vi har minner for all fremtid lett tilgjengelig. Det vil vi alltid være takknemlig for <3
Minneord.
Vi er alle fortrolige med de fleste av livets ulike faser, det være seg fra fødsler gjennom konfirmasjon, bryllup og runde bursdager. Men livets avslutning er det vanskelig å bli fortrolig med. Det er leit og trist når noen vi har kjent over lang tid går bort. Men direkte smertelig blir det når en av våre aller nærmeste forlater oss. Selv om sykdom over tid gav visse forutaninger, ble det hele så uvirkelig når vi mottok budskapet om Jens Petters bortgang. Jens Petter var helt klar og åndsfrisk og alltid til de grader til stede. Han hadde et lunt og varmt vesen og var alltid hjelpsom og hadde gode råd og anbefalinger om ulike ting. Vi fikk ved flere anledninger også glede av hans store interesse for foto og videofilming. Viktige begivenheter skulle dokumenteres og i etterkant fikk vi tilsendt både videoplater og bilder digitalt lagret, men betaling ville han aldri høre snakk om. I begynnelsen brukte Jens Petter noen sterke lamper under videofilming, noe som førte til at de som ble filmet skygget for lyset med hånden for ikke å bli blendet; det skapte noen litt spesielle scener som vekker til litt munterhet i ettertid. Etter hvert ble objektivene bedre og behovet for sterke filmlys forsvant.
Mang en gang har vi hatt glede av dette materialet, ved å se på bilder og derved å tenke tilbake i tid og mimre om gode og rike minner. Slike «bildeminner» blir nok mer verdifullt etter hvert siden hukommelsen neppe blir bedre. Utfordringer kan med tiden kanskje heller bli å huske hvor vi har arkivert bildene.
Turid og Jens Petter har alltid hatt et åpent hjem med stor gjestfrihet og Harriet og jeg har fått glede av dette mang en gang. Jens Petters aktive tilstedeværelse og imøtekommenhet gjør at han etterlater seg et stort tomrom som ikke lar seg erstatte eller fylle. Medmenneskelige forhold med varme relasjoner er utrolig viktig. Ja,- vi rett og slett trenger hverandre. Mamma pleide å si når hun kom litt opp i årene: «Vi får være sammen så lenge vi har hverandre».
Til slutt har jeg lyst til å si: «Vi har hverandre på lån, og vi vet ikke hvor lenge lånetiden varer.»
Harriet og Ragnar