Ole Bjørnstadhaugen

Kjære onkel. En hverdagshelt har forlatt oss, og vi står nå igjen med minner og opplevelser. Heldigvis har vi mange av disse. Tusen takk for alt du har betydd og betyr for oss. Vi har vært så heldig å få vokse opp med akkurat deg som onkel, og du har bidratt til å gi oss den beste barndommen man kan ønske seg. Tusen takk for at du har delt ferier, helger, hverdager, Siggerud og Evenstad med oss. Som små gledet vi oss alltid til de helgene dere skulle komme oppover (= til Vallset), og vi kunne overnatte eller dra til Evenstad på besøk. Her var det alltid så mye vi kunne finne på, uansett årstid (selv om vi i vår familie nok liker sommeren best). På vinteren var Evenstad det stedet vi hadde akedag, vi kunne gå på skøyter, pilke og herje i det, som da, føltes som flere meter snø. På sommeren har vi badet i sikkert all slags vær og temperatur, og prøvd oss på blant annet seilbrett, robåt, gummibåt, motorbåt, kano, kajakk og sup. En atv og en bil har også klart å finne veien på sjøen. Den første fikk man fisket fort opp. Den andre tok heldigvis turen når det var is på sjøen. Da vi ville mekke flåte ordnet selvsagt onkel opp med tønner og tau og hjelp så vi kunne holde oss flytende. Aldri har vel noen hatt så mye gøy med en flåte som fløt bare sånn akkurat passe. Evenstad er for oss et slags barndommens paradis, og som vi fortsatt nyter etter at vi ble voksne. Spesielt på sommeren med bading, grilling, vaffeldag og sene, lyse sommernetter (ofte i selskap med en god flokk mygg). Hvem trenger Syden, når man får vokse opp med å ta del i et sted som Evenstad! Ikke vi, i alle fall. Da vi vokste opp var det jo heller ikke vanlig med lange flyturer til sydlige strøk. I vår familie ble sommerferier ofte tilbrakt på statlige hytter på fjellet. Noe av det beste med disse feriene, var at du og tante ofte kom på besøk, med campingvogna og hundene på slep. Vi gledet oss alltid litt ekstra til de dagene dere skulle være der. Onkel var den vi kunne få lurt med oss på bading i en iskald kulp, og tante skjemte oss bort med godteri. Onkel var også den i slekta som var først ute med nye tekniske duppeditter (i alle fall helt til nettbank og smart-telefonen kom). Det var også stor stas å komme innover (=til Siggerud) i ferier, hvor vi fikk sett He-Man, Turtles og smurfene via parabolen, og kunne ta opp timesvis fra tvn over på VHS! I en av disse feriene måtte også onkel slå hull i garasjeveggen sin på Siggerud. Inni der hadde nemlig alle de små «villkattungene», født på garasjeloftet, falt ned. Heldigvis bestemte de seg for å utforske dette ukurante oppholdsstedet akkurat i en ferie Ann Kjersti og Kjersti var der, opptatt av å passe på disse små. En av disse pusene fikk vi mast oss til å beholde og slik kom Shantos inn i familien vår. Onkel var alltid en aktiv og praktisk anlagt altmuligmann, og vi tenker han trivdes best når han hadde et prosjekt eller noe fysisk arbeid på gang (gjerne et der man kunne bruke noe som bråkte). Om han ikke hadde et eget prosjekt, så hjalp han ofte til med noe hos oss andre i familien. Han kunne også trives i sosialt lag, gjerne med god mat og drikke, eller en kaffetår. Onkel hadde alltid noen morsomme historier eller kommentarer på lur i slike sammenhenger. Selv om hjemme kan være vel så bra, og bedre, enn flytur og mer eksotiske steder, er vi takknemlig for at vi også fikk mulighet til å dra på tur til Krakow og oppleve bryllup og turer på Island. Dette har også gitt oss mange gode opplevelser, mye gøy, spektakulært, koselig, god mat og godt drikke. Alt fra historisk sterke opplevelser i Auswitch, til varme opplevelser i den Blå Lagune og en kul, vakker reise til jordens indre i en heis og ned i en saltgruve i Krakow. Vi vil også takke deg (og tante) for at vi har hatt dere to og Hanne og Roar i livene våre. Sammen har dere bidratt til de fleste av disse minnene og opplevelsene. Hanne og Roar (etterhvert også med familier) er søskenbarn vi har sett opp til og er glad i, og som vi vil fortsette å ha nær kontakt med fremover. Kjære onkel, tusen tak for alt dette, og mere til. Til vi sees igjen. Ann Kjersti og Carl marius

Takk for mange gode minner fra Evenstad! Varme tanker til Ragnhild og resten av familien