Kjære onkel Bjørn. Da far døde ble du den andre klippen i våre liv. Vi "ungene ved siden av" fikk også gaver når du hadde vært på utenlandsreise. Du innførte oss ungene inn i kjemiens verden. Jeg husker spesialt godt da du laget et kjemisett til oss, med saltsyre og zink, jernspon og koppersulfat, det var den gildeste fargen, sterk himmelblå husker jeg. Du lagde krutt til oss som brant i forskjellige farger, du lagde herlige koldtbord til jul. Du gjerdet litt forsiktig inn "stupet" så vi ikke skulle falle ned flere ganger. Det var ikke måte på hva du kunne og hva du delte med oss. Du var alltid vennlig og tålmodig. Dadda sa en gang: "Bjørn, det er en ordentlig mann!" Med trykk på begge de siste ordene. Tusen takk for den du var for oss.