Aage Stray: Tveit kirke 02.03.21 kl. 12.30
Aage ble født 12 februar i 1931 i Tvedestrand. Her vokste han opp med mor og far og som eldstemann med lillebror Ivar og attpåklatten Åse Najmy.
Oppveksten til Aage var som gutter flest. Men det kommer frem at krigsårene må ha satt dype spor. Og her hadde han mye å fortelle. Og ikke minst den opplevelsen at faren ble arrestert og sendt på tvangsarbeid. Noe som kom til å prege faren resten av livet. Helsa ble aldri den samme.
Bror Ivar forteller at Aage var en aktiv gutt i oppveksten. Det var friidrett. Hvor han var en meget habil høydehopper. Persen var 1,71 med saksestil. Han var også en dyktig og etterspurt håndballspiller, en venstrehåndsskytter av format.
Etter barneskolen og gymnaset, ble det militærtjeneste og befalsskolen for ingeniørvesenet. Etter en periode i militæret med forskjellige oppgaver som instruktør for befalskoleelever ble det til at han fikk interesse for lærer faget. Og i 1952 kom han inn på Oslo offentlige lærerskole.
Etter dette fikk han jobb som lærer i Risør. På apoteket i byen var det en vakker ung dame ved navn Randi, og turene til apoteket ble nok ganske så hyppige en periode. Så en kveld fikk han plass ved siden av ho i kinosalen, og da han også fikk følge ho hjem, ja, da var det liksom gjort. Det ble de to. Det at han også leide hos ei tante og en onkel av Randi var jo både beleilig og betryggende. Og de forlovet seg i Urheia i 1956.
Så den syvende februar i 1959 giftet de seg i Risør kirke.
Den første tiden bodde de i sentrum. Dette husværet var visst skikkelig kalt på vinteren, så godt var det etter hvert å komme til Pettersmyr. Deretter ble det Ringveien før de endte opp i Tyriveien hvor de bodde nesten i 50 år.
Ellen, du kom til verden i 1961 og det var stor stas. Men i og med en hard fødsel fikk Randi leddgikt. Dette var spesielt plagsomt og vanskelig den første tiden med liten baby. Og siden Aage jobbet som lærer, var det godt at tante Unni kunne stille opp. Hun ble til uvurderlig hjelp.
Når du skal fortelle om barndomshjemmet ditt Ellen står superlativene i kø. Du fikk en trygg oppvekst som var bygd på en real og gjensidig tillit. Du hadde tillit til dine foreldre og de hadde tillit til deg.
Mor var hjemme og var en trygg og god havn, mens far jobbet som sagt som lærer. Og hans lærerkarriere var allsidig. Han var i ungdomsskolen og barneskolen, rådgiver og førstelærer, spesiallærer og undervisningsinspektør.
Når du Ellen skal karakterisere din far så sier du: Først av alt var han en kjærlig og en trygg pappa. Han var rettferdig, kunnskapsrik. Han var nøye. En god pedagog og hjelpsom. Han var nøysom og hadde en stå på vilje med en utpreget rettferdighetssans.
Najmy Linn og Martin Andre, dere kan fortelle om mange gode stunder hos mormor og morfar.
Og dere forteller med entusiasme når morfar tok dere med ut på tur i skogen. Her kunne han fortelle om det meste. For kunnskap hadde han. Og her lærte dere å lage seljefløyte. Du Najmy Linn hadde din spesielle eventyrstund med morfar i sofakroken. Slik var det fra du var ganske liten og helt frem til for ca 1 år siden. Stas var det også når han tok dere med på Stavelin bakeri hvor brus og 12 øres sto på menyen.
Samstemmig kommer det: Vi har så mange gode minner å tenke tilbake på.
Når vi satt og snakket sammen kommer der fram mange fortellinger og opplevelser. Hytta Høssingknøtt, på Vegårshei har dere hatt mange fine og rike turer til. Den ble bygget først og fremst av Aage over en periode fra 1979 til 1985, men du Arvid forteller at du minnes mange fine arbeidsstunder der etter at du kom inn i bildet i 84. Du forteller også at du fra første stund ble godt mottatt i familien og har alltid hatt en god kjemi med Aage.
Aage gikk av på pensjon på slutten av nittitallet. Og etter dette fikk han og Randi mange gode år.
Dere kan også fortelle om familieturen i 1996 til Tyrkia. Ikke så verst å få en slik julegave. Og som pensjonister reiste Randi og Aage jevnlig til Kypros og var der i de kaldeste månedene her hjemme. Og de fikk også dra på cruise med Åse Najmy (søster til Aage) og mannen Atle. Det satte de veldig pris på, og de har hatt mange hyggelige stunder sammen med dem.
Og som du uttalte det Ellen; Mamma og pappa hadde et godt samliv og utfylte hverandre på en god og kjærlig måte.
Men vi må også ta med at Aage var en allsidig mann. Han var en dyktig festtaler. Han var en treskjærer av rang. Han var med i frivillighetssentralen. Frivillig i brannkorpset, Noe som vi virkelig har blitt minnet om og ser viktigheten av i disse dager. Han var med å lagde kulisser i teateret til revyer og musikaler. Musikken sto han veldig nær, og han var med i Risør musikkorps i over 50 år. Du Ellen forteller også at du hver lørdag og søndag våknet til klassisk musikk fra lydanlegget i stua. Aage var interessert i foto. Han var svømmelærer. Var frivillig i KIVANIS. Han lagde kniver, var huslig, ja, en skikkelig handyman må man kunne si.
Det er både familie og venner som kjenner på vemod i dag, men dere bærer også på utallige gode og kjære minner etter Aage. Minner som er gode og fine å ta med videre.
De siste årene har helsa vært utfordrende. Den 3. mai i fjor døde Randi, hans store kjærlighet i livet. Og etter dette har livet blitt så annerledes. Pandemien med besøksforbud og smittevern har vært krevende. Dette har vært belastende både for Aage og ikke minst for deg Ellen. Utallige turer til Risør hvor avstand og smittevern har gjort møtene annerledes. Men en trøst, hjelp og glede har det vært for deg, at Åse Najmy og Atle (som bor i Tvedestrand) også har kunnet besøke Aage.
Bilde på forsiden av programmet er tatt av Aage på hans 90 års dag, 5 dager før han døde. Og jeg har også sett bilde av at han får en god klem av deg Ellen uten munnbind,- noe som akkurat var blitt tillat da.
Et langt og begivenhetsrikt liv er slutt. Den 17. februar døde han med sine kjære rundt seg. Det er i dag i dyp takknemlighet vi lyser fred over Aage Stray sitt eiegode minne.
JO takker for blomstene og hilsningene til familien.
Vis mer
Vis mindre