Harry Skjennald

Harry var min viktigste venn i barneårene. Vi bodde skrått over hverandre på Hospitalsløkkan, og gikk inn og ut av hverandres hjem. Jeg ble godt kjent med alle i Harrys gjestfrie familie. Vi gikk 7 år sammen i gutteklasse på Ila skole. Jeg husker Harry som snill, lojal, aktiv, kunnskapsrik og gløgg. På den tiden laget vi jo lekene selv; det var "å spille basse" (laget av oppklippet gummislange), "kaste land", "kaste på stikka" og vi løp og slo på hjul (sykkelfelger). Bymarka ble tidlig et lekeområde. Vi opplevde mye fint sammen. Harry og jeg kunne være uenige. men forble alltid venner. I ettertid viste det seg at Harry hadde rett når vi var uenige: Vi leste jo cowboybøker og ble uenige om hvordan "ranch" uttales. Det var før vi fikk engelsk i skolen, men Harry visste det, mens jeg holdt på "rank", Derfor var det ekstra urettferdig at da vi kunne begynne med engelsk i 6 klasse, kom ikke Harry med. Jeg husker ennå hvor opprørt jeg var for jeg visste jo at han var mer enn flink nok. Men Harry skrev så kronglete at læreren i norsk slet med å lese skriften hans og det var nok dessverre forklaringen. Da jagerfly kunne gå hurtigere enn lyden, nektet jeg å tro på det fordi da kunne jo ikke piloten høre hva den andre piloten sa fordi lyden fosvant så fort. Igjen hadde Harry rett. Jeg husker også da Harry falt i kanalen og ble reddet, Vi fisket jo fra bryggekanten og kunne ikke svømme, ikke rart våre mødre var engstelige. En felles venn, Roar, druknet. jeg satte pris på hilsener i senere år når mine foreldre møtte Harry på toget. Jeg takker Harry for godt og nært vennskap i viktige barneår. Lars Weisæth

Siste hilsen - Takk for mange gode ferieminner.

Jeg vil takke Harry for at han var så snill og oppmerksom til min mor, Edel Myhre. hun døde for 7 år siden. Harry ringte og pratet med mor, noe hun satte stor pris på. Også da dere, Else og Harry, var i Syden, så kom det alltid et kort til mor. Takk for at dere besøkte henne på Trondhjems Hospital. Jeg vet at Harry var syk, og nå var det trist å se at han er død. Min medfølelse til deg, Else. Med hilsen fra Elin Myhre Bakken.