Kjære Svein. Vi har kjent hverandre siden høsten 1940 , hvor vi begynte i 1. klasse.
I 10 år gikk vi samme klasse. Vi har kjent hverandre i 80år
Hadde mange turer - 2 ganger hver uke. Sommer i Slettningsdalen og vinter på ski fra Underlia. Sammen med Bjørn, var vi en trio som trimmer.
Vi var forlovere i hverandres bryllup, og det er 60 og 57 år siden.
Hver mai fra 2006 til 2017 var vi på ferie sammen. Det var på Waikiki - du og Gerd på rom 2010 og Rigmor og jeg på rom 209. Fantastiske ferier vi hadde sammen.
Vi har alltid vært nære venner, og det er utrolig at du ikke lenger er blandet oss - vi savner deg.
Hilsen Uno
Svein Egil Olsen. Minneord
Svein og jeg møttes første gang i Drammen Guttemusikk.
Han spilte skarptromme, jeg kornett.
Vi var 10-15 år.
Senere spilte vi Ungdomsorkesteret.
Vi interesserte oss for musikk, og dannet et lite orkester.
Ivar Kleven trombone, Per Østensen klarinett, Svein slagverk og jeg på trompet.
Vi hadde opptredener noen steder.
En annen interesse var turer og sportsfiske.
En gang syklet vi til Numedal/Jønndalen og gikk inn på Hardangervidda til Mårbu og fisket.
En annen gang syklet vi til Haukeli og fisket.
Etter folkeskolen tok Svein Realskolen, og jeg begynte på Latinskolen.
Men i 3. klasse på gymnaset møttes vi på reallinjen, og gikk 3 år i samme klasse.
I russetiden var vi mye sammen, og hadde mange felles minner.
Våre veier skiltes igjen, da Svein studerte i Glasgow i Skottland, og jeg i Darmstadt i Tyskland.
Men vi møttes i ingeniørforeningen senere.
Senere møttes vi sosialt bl.a. gjennom Heptagon, lesesirkelen for våre ektefeller/samboere.
(7 damer, bl.a. Anny, Gerd, Oddrun, Solveig, Britt, og Ruth).
Jeg har mange gode minner fra samvær med Svein, og lyser fred over hans minne.
Reiulf
Kjære Svein.
Du har vært min mentor og venn helt siden vi ble kollega ved D.T.F. i 70 årene. Du, takket være din ærlighet, redelighet og modighet, var med på å skape et godt miljø ved skolen.
Du viste meg sørlendingen Drammens marka med lange skiturer vinterstid og tur på beina resten av året. Du læret meg å bli glad i marka.
Du, Gerd, Jennifer og senere Anne og jeg tilbrakte mye tid sammen sosialt med mye latter og glede. Ofte med kaffe og Gerds utrolig gode marspan kake.
Du og Gerd var alltid der i våre liv når vi trengte støtte og oppmuntring. Vi har alltid følt oss privilegert som hadde dere. Tusen takk Svein for hva du har vært for meg og mine to Jennifer og Anne.