Noen mennesker setter varige og viktige avtrykk, selv om det kanskje ikke er så åpenbart i øyeblikket. Vi hadde våre kamper, naturligvis, og hun hadde et skarpt blikk, men også et varmt hjerte og et glimt i øyet som lå der og lurte. Skole på 1970-tallet var noe annet enn i 2020, bevares, men det er noe med enkeltmenneskenes utholdenhet og konsistens som neppe vil gå av moten i skolebransjen på en stund. Noen står i det, og holder ut så lenge det lar seg gjøre. Det er ofte til elevens beste, selv om det ikke alltid er noe komforttiltak for læreren, for å si det forsiktig.
«Nu hvil Dig, Borger! Det er fortjent.»
Hvil i fred, Aase. Minnene om en streng men rettferdig og varm klasseforstander vil leve videre. Aase ga oss en god ballast i livet som vi tar med oss videre. Hun har i hvertfall satt igjen gode og viktige spor i mitt minne, noe som jeg vil ta med meg videre i livet. Kondolerer så mye til de etterlatte.