Gunn Mette Heggelund Voldheim

Takk for at dere delte denne vakre vemodige seremonien med oss. Ordene og musikken tok meg med på en lang reise! Mette var mitt store forbilde som barn, kun to år eldre enn meg men så vakker og klok og morsom! Fra somrene hos bestemor og bestefar er det tiden med Mette jeg husker best, med lek og bading, ekspedisjoner for å kjøpe softis og med mye latter. Gjennom årene har vi møttes litt sporadisk, men alltid fant vi tonen. Minnes en episode på Andenes, da vi gikk tur i litt ruskevær med vind og litt regn og Mette slo ut håret for regnet ga henne så fine krøller! Hun var så levende. Melde litt med henne den 12. november og hun skrev at hun var ganske svak -hun som bestandig var så sterk! Vet ikke hvor mange ganger jeg har fortalt om min flotte vakre kusine med svart belte i karate men også med svart belte i personlighet. Tankene går til dere barna og det skjønne barnebarnet, til tante Dokka og onkel Leif Martin, Terje, Liv Marit og Tove-Siri som har mistet det umistelige. Hvil i fred Mettemor.

En vakker avskjed for en kjær mor og niese Vi er mange som sørger med dere

Minnene strømmer på, og følelsene sitter utenpå disse dagene. Takknemlighet og tristhet, ispedd smil over episoder som oppsto i årenes løp. Blant de mange gode minnene har jeg valgt ut et som skjedde for noen år siden og hvor jeg fortsatt kan høre Mettes latter: En dag i 2007 fikk jeg beskjed fra skolen om at sønnen Andreas var blitt syk og måtte hentes. Da jeg jobbet en halvtime unna, ringte jeg Mette som satt på hjemmekontor og spurte om hun hadde anledning til å hjelpe. Hun var som alltid positiv og kjapp og hev seg i bilen - til barnehagen, hvor hun gikk inn og sa: «Sondre, kom, du skal hjem» «Skal æ hjem» «Ja, du er syk» «Er æ syk» Hun tok like godt Sondre med videre på oppdrag mens hun ringte meg fra bilen og skrattlo: «Æ har henta feil unge!» En vanlig dag endte som fest i Mettes hjem, med syke og friske barn, kos og helt sikkert vafler :) Mette vil bli husket og savnet.

Min barndomsvenninnes gode, skjønne mamma. Ingen lo mer hjertelig og høyere enn deg. Takk for alle gode minner. Mine tanker er med Christine og familien.

Takk for en fin og verdig begravelse! Minnes Mette med takknemlighet! Hun var så herlig levende.. Hvil i fred lille Mette! Tante Haldis og onkel Arne

Tusen takk for at dere la ut videoen fra begravelsen. Jeg stod opp i natt, amerikansk tid, for å følge Mette på hennes siste reise. Jeg mintes henne i natt, sammen med dere, men er takknemlig for at det ble en mulighet til å se hele begravelsen i dag. Det var en nydelig seremoni med vakker musikk og varme ord. Mine minner med Mette er fra våre barndoms somre da vi ferierte sammen hos bestemor og bestefar, i tillegg til ungdomsminner fra besøk på Andenes. Vi var skikkelig stolt over, og beundret, disse litt eldre søskenbarna. De var jo så flinke. Det var ikke vanskelig å se, eller forstå, at Mette var populær. Hun var jo så søt og samtidig råkul! At hun var hun full av påfunn fikk jeg selv erfare. En gang da jeg var vel nesten tenåring samlet hun en gjeng med gutter, og så satt de der og ventet i kjellerstua til jeg kom ned. Hun visste at jeg var supersjenert og tenkte vel at hun skulle kurere det. Jeg bråstoppet og snudde i døra til tross for utallige oppfordringer fra Mette om å komme tilbake. Hun syntes det var veldig morsomt og lo hjertelig. Jeg var vettskremt, men syntes samtidig at det var litt artig. Men, grunnen til at hendelsen satte spor var fordi jeg var imponert over at hun kjente SÅ mange gutter. Senere tok hun en alvorsprat med meg og sa bl.a. at jeg burde ha tort å komme inn. Jeg husker henne med et stort smil og en trillende latter. Slik jeg husker henne så lo hun alltid, i likhet med søsknene. Så går det en lang periode til mitt siste minne da hun for et par år siden skrev på Facebook "Gratulerer med dagen, Kjære kusine". Det rørte meg at noen kalte meg "kjære kusine". Jeg tenkte at da syntes hun kanskje at det var fint å være i slekt med meg også - for Mette, jeg har alltid syntes det var og er fint å være i slekt med deg. Mine tanker går til dere barna; til tante Dokka og onkel Leif Martin; Terje, Liv Marit og Tove-Siri som har mistet det umistelige. Hvil i fred, min Kjære kusine.

Kjæreste fineste og beste Mette vennen️❤️ For meg har du utgjort en stor forskjell i livet og jeg er så takknemlig for vårt vennskap️❤️ Som både venn og kollega så var du alltid der,brydde deg,støttet,utfordret,heiet og det med hele deg️ Aldri et kjedelig øyeblikk med deg tilstede, jeg hører din fantastiske latter,ser for meg ditt tvers igjennom gode smil og føler din omsorg i hjertet og det fordi du alltid var tilstede i øyeblikket og livet️❤️ Savner deg så inderlig.

Gode, snille Mette️ Ord kan ikke beskrive hvor trist dette er. Du var et fantastisk godt menneske, som alltid satte andre foran deg selv. Det var så godt og trygt å komme på besøk hos deg. Jeg glemmer aldri det varme smilet ditt, de fine samtalene og baconpannekakene du lagde til oss når vi var på besøk hos Thor Martin. Du tok oss i mot med åpne armer hver gang, noe jeg satte så pris på. For et varmt og godt menneske du var for alle du møtte, noe dine barn må ha arvet av deg. Hvil i fred kjære Mette