Stein Gunnar Bonnerud

Kjære Pappa Dette gikk så altfor fort, det er ikke mer enn 5 uker siden du var ute og gikk tur med Kaja Men det ene førte med seg det andre og alt du fikk kastet på deg den siste tiden ble for mye å stå imot. Du var sterk helt til det siste, holdt ut lenger enn du egentlig klarte. Og det gjorde du for oss rundt deg, helt typisk den du var i hele mitt liv. Hjelpsom, snill, omsorgsfull og sta. Norges staeste mann, ifølge mamma Jeg håper du nå har møtt mamma igjen, det var helt tydelig at du savnet henne mye og dette har også preget deg siden hun gikk bort i fjor. Du følte nok at du mistet en livspartner, en du levde for, en du gjorde alt for de siste årene av livet hennes. Med hennes bortgang mistet du nok også deg selv litt, mistet litt glød og strevde med å finne deg til rette og meningen med den nye tilværelsen. Du visste at du ikke var alene og ga uttrykk for takknemmelighet for vi som stod deg nær, men du fikk ikke nok tid til å komme deg ovenpå dessverre. Du har alltid vært der for meg, det vil du fremdeles være. Jeg vil alltid bære med meg minnene om en pappa som gjorde livet lett for meg. En som støttet og oppmuntret, la til rette og hjalp meg på alle måter. Sammen med mamma har du gjort min oppvekst trygg og god og banet vei for at jeg og alle dine nærmeste skulle ha det så bra som overhodet mulig. Du lot som regel mamma stå for den «strenge» biten av oppdragelsen, men var alltid tydelig på at det hun sa, stod du 100% bak. Dere var et flott team. Som mamma gjorde, ga du meg mye frihet, bygde selvtilliten min og forsøkte å få meg til å stå på egne ben med rak rygg. Men jeg visste alltid at var det noe jeg trengte hjelp til eller råd med, ja så var du der, nesten uten at jeg behøvde å spørre. Takk for alt du har lært meg og alt du var. Du har også vært en stor og viktig del av livet for Marius, Espen, Cecilie og Kristin. De har også satt stor pris på alt du har gjort og alt du var. Du og mamma vil bli husket som helt fabelaktige av både barnebarn og svigerdatter. Det siste året ble som nevnt tidligere både spesielt og utfordrende for deg, og oss rundt deg. Slutten på 2019 og hele 2020 har vært tøft, med både mammas bortgang og den hersens koronaen For deg som var i risikogruppen skapte dette en enda større utfordring og samtidig bidro nok hele situasjonen til at du ble enda litt mer ensom. Når du nå har reist av gårde kjenner jeg at det er dannet et tomrom som aldri vil bli fylt på samme måte. Jeg er glad for at du ikke led mer enn du gjorde, men trist fordi jeg aldri får se deg igjen. Hvil i fred pappa, og hils til mamma