Ja - hva skal man si
Rolf Wesenlund sa en gang «Dett var dett!», og det er vel nokså dekkende.
Men sett fra en annen side er jeg nå nest høyest i familien, og eldstemann. Det var visst gjevt i gamle dager - Den eldste...
Men det kom for tidlig og alt for brått på. En hyggelig middag ute på byen med venner, ble brått avbrutt. Jeg husker sjokktilstand på beskjeden, og at det koster 1881 kroner med drosje fra Drammen torg til Dovresvingen - jeg måtte ha luft, og gikk den siste biten hjem til Skogholtveien.
Jeg og Pappa har snakket mye sammen de siste årene, og spesielt fra februar og helt frem til sent torsdag kveld. Våre samtaler har være gode og lange, vi har faktisk kost oss masse sammen. Jeg har også være mye på besøk hos han det siste året. Dette er godt å tenke på nå :)
Ett av våre siste års samtaletema har vært om; blomster, bær og grønnsaker gror best på Bekkelaget eller i Lier. Hvor trives tomatene best liksom, hvem har sådd flest frø, hva skal du dyrke til sommeren
I fjor vant pappa soleklart, jeg vant i år. Neste år er det Walkover. Det er en som ikke kan stille opp.
Det siste pappa gjorde, var å plante 198 tulipaner på fredag formiddag. Han rakk å få de i jorden før første snø kom.
-------
Jeg har mange barndomsminner, og det var en fin oppvekst. På starten av tidslinjen bar det preg av en mor som holdt orden, bestemte og fulgte oss gutta opp. Vi bodde da i leilighet på Kolbotn.
Pappa jobbet mye, og hadde også en periode med mye reising. Jeg tror det var 144 reisedøgn ett år. Men vi hadde det fint. Det var fine turer til familie i Danmark, morsomme campingturer med en stor vennegjeng.
Mamma og Pappa hadde en sjelden stor og god omgangskrets med venner. Disse satte han veldig pris på. Flere av disse var ungdoms- og barndomsvenner, og har vært en del av hans liv i 50-60 år.
I denne perioden sto også mamma for all normal matlaging og trengte vitaminer, mens pappa stor for koteletter eller kyllingvinger og potetgull hver gang vi gutta var alene hjemme.
Kolbotn-tiden bar også preg av en lillebror som motorisk brukte storebror som skjold, og at storebror alltid fikk kjeft og refs. Pappa kunne være rimelig streng.
På midten av tidslinjen har jeg mange minne fra hans tid som billakkerer. Det var min pappa som var en kunstner med farger og lakkering, og han var knallflink.
Det å se en høy og slank far i heldress og friskluftsmaske omtrent fly over og rundt i lakkboksen. Forvandle en slitt bil til en skinnende rød sportsbil, og samtidig vinke til en 10-11 åring som sto på stige å så inn vinduet fra utsiden.
Det er noe helt annet enn å prøve å vise mine jenter hvor spennende mitt arbeid er på pcn. Da var jeg stolt. Han har faktisk også lakkert flåklypabilen Ill tempo Gigante.
I denne perioden ble det også mye fokus på familiehytta i Risør. Camping ble byttet ut med overtakelse av familiehytta, og dette ble hans store lidenskap.
I siste del av tidslinjen var jeg tenåring og ble etterhvert ungdom og ung voksen. I denne tiden var pappas hovedfokus minigolf. Jeg prøvde meg også, men var ikke i nærheten av hans nivå. Pappa ble faktisk tatt ut på landslaget, og var i EM minigolf i Luxembourg.
Ellers hadde vi våre krangler og uenigheter som alle, men pappa var flink til å lose meg gjennom en ungdomstid, få inn gode vaner og holdninger. Huset var alltid åpent for mine og Nikolai sin venner. Det har betydd mye, og jeg er glad for at dette er noe jeg har tatt med videre til hans barnebarn og nå spesielt Mia som hans første og nå akkurat fylt 17 år. Dessverre en uke for sent.
-------
Mia trekker frem at Farfar hadde mye humor og godt humør. Både Mia og Mari rakk å få mange fine år sammen med han, og de minnes fine overnattinger med god oppvartning. Men han passet på at de skulle ikke få vondt i magen, men ble allikevel litt irritert når de ikke klarte å spise en grandiosa-pizza hver.
De var også mange ganger på koselige turer til Ekebergsletta. Her spilte de minigolf og klappet dyr, og farfar underholdt med å prøve å synge opera i alle sammenhenger i kjøringen til og fra.
Pappa har hatt en fint liv, han ble faktisk 73 år. Det kunne ha vært verre. Vi mistet mamma som 54 åring.
Pappa har opplevd alt du egentlig forventer som normalt: Han hadde en fin oppvekst, og gode foreldre. Han traff en dansk liberal dame og giftet seg, fikk to meget pene sønner, gode svigerdøtre, og hele fem barnebarn jevnt fordelt over 14 år.
I tillegg har barna ordnet seg godt og han visste vi ville ta godt vare på våre barn igjen. Det var viktig for pappa å gi ens egne barn bedre utgangspunkt enn hva en selv hadde.
Og ikke minst fikk med seg en og en annen heidundrende god fest.
Og det er fint å tenke på at til våren vil 198 tulipaner blomstre opp på høyeste punkt i Skogholtveien.
Takk for alt.
Vis mer
Vis mindre