Informasjon

Hilde Innset

  • 06.01.1992 - 02.08.2020

Minneord fra Mamma og Pappa

Kjæreste Hilde, Vi kan ikke fatte at du ikke er hos oss mer, at vi aldri mer skal få være sammen med deg. Vi har opplevd så mye fint sammen, vi har så mange gode minner fra tiden du var hos oss. Du var en liten akrobat i huskestativet hjemme i hagen. Du hylte av fryd da du fikk løpe gjennom strålene fra vannsprederen. Avdelingslederen i Rosenlund barnehage beskrev deg som verdens lykkeligste barn. Før jul i 1995 lot du deg intervjue og avbilde i Østlandets Blad og uttalte deg til avisen om nissen som holdt til på loftet i barnehagen og som spiste opp alle pepperkakene om natten. Etter at du ble voksen sa du at tiden i Rosenlund var en lykkelig tid. Du likte å gå på tur i skogen. I 10 år fikk du gullmerke i Skautraver’n turorientering. Du likte å være på hytta på Røros og gå på fjelltur der både i påsken og om sommeren. Aller finest var det å være på Røros når Ingrid og Kjell også var der. Ingrid hadde alltid noe godt å by på, og du takket aldri nei til et Kinderegg eller et glass brus. Du var god til å gå på ski. Da Farmor ville prøve seg som skiinstruktør sa du bestemt til henne: ”Jeg gjør det på min måte!” Gleden var stor da du begynte å gå fra Pappa på ski. Den var ikke mindre da du slo ham på 3000 meter baneløp. Du likte for øvrig også godt å gruse Pappa da dere spilte Othello eller sjakk. I noen år danset du ballett. Noen prima ballerina ble du aldri, men du og Marielle hadde det så fint sammen på balletten. Du spilte også piano, men du syntes det var skrekkelig mange tangenter å holde styr på. Senere lærte du deg å spille gitar, og du sang med din klokkeklare stemme. Da du gikk til konfirmasjonsforberedelse var du med i Ten Sing koret Justus. Der fant du et miljø du følte deg hjemme i. I sommerferiene syntes du det var stor stas med badeferie. Da du ble litt eldre ble Côte d’Azur ditt foretrukne reisemål. Du ville ha litt kultur i tillegg til sol, sjø og strandliv, og du ville praktisere fransk, som hadde blitt favorittspråket ditt. Du ville så gjerne besøke alle Norges fylker, og da vi hadde vært i de den gang 19 fylkene var du veldig fornøyd og følte at du kjente fedrelandet bedre. Vi besøkte flere europeiske storbyer og hovedsteder, og Roma ble din favorittby, selv om du var frankofil. På skolen var du helt fra første klasse ekstremt hardt arbeidende og flink. Kun toppkarakterer dugde. Årene på videregående skole ble ikke gode for deg, men du hadde noen gode venninner og kontaktlærer Gry som betydde mye for deg og som du beholdt kontakten med helt til det siste. Dessverre slet du deg ut på å jobbe så hardt, og det var en bragd å avslutte skolen med de resultatene du oppnådde. Allerede da hadde du begynt å bli syk. Du hadde humor og verdens vakreste smil, men bak smilet skjulte det seg mye lidelse, smerte og ensomhet. Du hadde omtanke og omsorg for alle, unntatt deg selv. Du var god og vakker, klok og tapper. Du var skjør, men standhaftig og utholdende. Etter hvert snek det seg inn et mørke i ditt sinn. Livet ble tungt å bære. I 2017 kom Kaspar kattepus til deg. Han har gitt deg mye glede og trøst. Vi merker at han savner deg. Du kjempet hardt og lenge, Hilde, men angsten og alt det mørke ville ikke slippe taket, og til slutt orket du ikke mer. Selv uttrykte du din fortvilelse slik: ”Jeg har kjempet med alt jeg har mot sykdommen, men jeg har ikke krefter igjen å kjempe med og håper at jeg nå omsider vil finne fred.” Du så ikke noe lys, Hilde, men du var lyset i vårt liv. Takk for alt du har gitt oss i de 28, 5 årene vi fikk ha deg hos oss. Du er uerstattelig, ingen kan ta din plass. Hvil i fred, kjære jenta vår. Mamma og Pappa

Minneord fra Mamma og Pappa

Kjæreste Hilde, Vi kan ikke fatte at du ikke er hos oss mer, at vi aldri mer skal få være sammen med deg. Vi har opplevd så mye fint sammen, vi har så mange gode minner fra tiden du var hos oss. Du var en liten akrobat i huskestativet hjemme i hagen. Du hylte av fryd da du fikk løpe gjennom strålene fra vannsprederen. Avdelingslederen i Rosenlund barnehage beskrev deg som verdens lykkeligste barn. Før jul i 1995 lot du deg intervjue og avbilde i Østlandets Blad og uttalte deg til avisen om nissen som holdt til på loftet i barnehagen og som spiste opp alle pepperkakene om natten. Etter at du ble voksen sa du at tiden i Rosenlund var en lykkelig tid. Du likte å gå på tur i skogen. I 10 år fikk du gullmerke i Skautraver’n turorientering. Du likte å være på hytta på Røros og gå på fjelltur der både i påsken og om sommeren. Aller finest var det å være på Røros når Ingrid og Kjell også var der. Ingrid hadde alltid noe godt å by på, og du takket aldri nei til et Kinderegg eller et glass brus. Du var god til å gå på ski. Da Farmor ville prøve seg som skiinstruktør sa du bestemt til henne: ”Jeg gjør det på min måte!” Gleden var stor da du begynte å gå fra Pappa på ski. Den var ikke mindre da du slo ham på 3000 meter baneløp. Du likte for øvrig også godt å gruse Pappa da dere spilte Othello eller sjakk. I noen år danset du ballett. Noen prima ballerina ble du aldri, men du og Marielle hadde det så fint sammen på balletten. Du spilte også piano, men du syntes det var skrekkelig mange tangenter å holde styr på. Senere lærte du deg å spille gitar, og du sang med din klokkeklare stemme. Da du gikk til konfirmasjonsforberedelse var du med i Ten Sing koret Justus. Der fant du et miljø du følte deg hjemme i. I sommerferiene syntes du det var stor stas med badeferie. Da du ble litt eldre ble Côte d’Azur ditt foretrukne reisemål. Du ville ha litt kultur i tillegg til sol, sjø og strandliv, og du ville praktisere fransk, som hadde blitt favorittspråket ditt. Du ville så gjerne besøke alle Norges fylker, og da vi hadde vært i de den gang 19 fylkene var du veldig fornøyd og følte at du kjente fedrelandet bedre. Vi besøkte flere europeiske storbyer og hovedsteder, og Roma ble din favorittby, selv om du var frankofil. På skolen var du helt fra første klasse ekstremt hardt arbeidende og flink. Kun toppkarakterer dugde. Årene på videregående skole ble ikke gode for deg, men du hadde noen gode venninner og kontaktlærer Gry som betydde mye for deg og som du beholdt kontakten med helt til det siste. Dessverre slet du deg ut på å jobbe så hardt, og det var en bragd å avslutte skolen med de resultatene du oppnådde. Allerede da hadde du begynt å bli syk. Du hadde humor og verdens vakreste smil, men bak smilet skjulte det seg mye lidelse, smerte og ensomhet. Du hadde omtanke og omsorg for alle, unntatt deg selv. Du var god og vakker, klok og tapper. Du var skjør, men standhaftig og utholdende. Etter hvert snek det seg inn et mørke i ditt sinn. Livet ble tungt å bære. I 2017 kom Kaspar kattepus til deg. Han har gitt deg mye glede og trøst. Vi merker at han savner deg. Du kjempet hardt og lenge, Hilde, men angsten og alt det mørke ville ikke slippe taket, og til slutt orket du ikke mer. Selv uttrykte du din fortvilelse slik: ”Jeg har kjempet med alt jeg har mot sykdommen, men jeg har ikke krefter igjen å kjempe med og håper at jeg nå omsider vil finne fred.” Du så ikke noe lys, Hilde, men du var lyset i vårt liv. Takk for alt du har gitt oss i de 28, 5 årene vi fikk ha deg hos oss. Du er uerstattelig, ingen kan ta din plass. Hvil i fred, kjære jenta vår. Mamma og Pappa
Bestill blomster Blomster