Kjære Pappa og morfar!
Etter en lang periode der du modig og uten å klage, slåss med kreften. Du trakk til slutt din siste pust og slapp alle smerter. En far som alltid hadde et smil på lur, en mann av få ord, en mann som alltid ga oss en klem når vi endelig traff hverandre. Vi bodde ikke så langt fra hverandre, men vi så hverandre ikke så ofte. De siste tre årene fikk vi veldig god kontakt og det var godt både for meg og jeg håper også for deg. Du ringe titt og ofte og vi fikk oss noen gode samtaler. Jeg ble med deg på veien fra du fikk kreft, til legebesøk og til cellegift. Du klagde aldri og sa at jeg tar det som det kommer jeg. Legene vet hva de gjør. Du klarte deg lenge, men til slutt tok kreftene slutt. Vi er veldig glad i deg. Du ba meg om å få deg hjem til Nesodden når tiden kom og det får du lov til. Du blir liggende med din mor og far og vi fikk deg til slutt hjem til Nesodden. Det er vi; barn og barnebarn glad for. Klem fra oss på reisen pappa