I dag, 4. september 2020 fulgte vi din urne til graven. Et verdig punktum ble satt i din livshistorie. Hege og Simen, Fredrik, Eva og Bjørn, Jan og Gerd fulgte deg i denne stunden. Nå skal vi la de gode minnene få overta, og for alltid bevare alle de fine stundene vi fikk oppleve sammen. Hvil i fred.
Vi bøyer vårt hode i sorg.
Vi bøyer vårt hode i sorg,
ditt blikk og din stemme er borte,
vi skal savne ditt nærvær, ditt vesen,
vi skal ikke se deg igjen.
Vi bøyer vårt hode ærbødig
for alt hva du var, hva du gjorde,
og det som gav mening til livet,
for den som fikk være deg nær.
Vi løfter vårt hode i glede,
ved minner om deg og din tid.
Om din tid iblant oss er over,
så er du en del av vårt liv.
(Kjell Baalsrud)
Minneord fra svigerdatter Hege.
Hytta på Solvang Hagekoloni på Sogn var himmelriket for Ellen og Salek som bodde i en leilighet på Lambertseter. Ett vennepar hadde også hytte like ved siden av. De var mye sammen. Vennen Mendel var en like ivrig rose, og plantedyrker som svigerfar Salek og de snakket ofte sammen om sin felles hobby.
Svigermor var en fantastisk støtte for oss da Fredrik var liten. Hun var ofte barnevakt både hjemme og på hytta. Hun var også med da Fredrik begynte på skolen, og ofte kom han rett fra skolen og opp på hytta.
Ellen samlet gjerne venner til sommersammenkomster på hytta. Der disket hun opp med god mat, kake og kaffe så ofte hun hadde anledning.
Det jeg husker best er at jeg lærte av henne å ikke stramme garnet når jeg skulle strikke mønster. Hun hadde en teknikk med å tvinne garnet i forskjellige retninger, da hadde hun garnnøstene i plastposer. Hun strikket for å myke opp leddene fordi hun var mye plaget av reumatisme.
Fra vårt første møte for 45 år siden, så har jeg følt din godhet og varme.Vi kunne snakke om alt, og vi forstod hverandre. Du har alltid tatt godt i mot meg fra første dag.Du var imøtekommende og blid og døren din stod alltid åpen for meg.Vi spillte spill og spiste god mat som du laget, og som alltid smakte godt. Takk for mange fine og gode stunder. Du vil for alltid være dypt inne i mitt hjerte.
Minneord fra niese Eva.
«Har kjent tante i 65 år. Husker henne som en snill og omsorgsfull tante. Spesielt husker jeg handleturer i byen og overnatting på Lambertseter. Vi hadde koselige kvelder med håndarbeid og ukeblader og om morgenen var det frokost og matpakke hvilket var luksus for en hybelboer.
Er også glad for alle tingene jeg har etter henne som hun har laget. Jeg vil minnes tante Ellen som en stor glede i livet mitt».
Takk for gode minner, tante Ellen.
Thore og jeg vil minnes turene til Tøyenparken, Frognerparken og Drøbak med glede. Det var alltid koselig å dra på tur med tante og mamma. Spesielt stas ble feiringen av mammas 80 års dag på Sundvolden Hotel. Det er veldig hyggelig å tenke på hvordan søstrene hadde glede og nytte av hverandre.
Etter at tante tok førerkort, gikk den første langturen, i den sjøgrønne Folkevognen, til København, etter flere runder i Gøteborgs store rundkjøring. Hun var en tøff dame!
Et artig minne er også OL genseren fra 1994, som tante strikket til Martin, den har vi selvsagt tatt vare.
Farmor var en engasjert og deltagende farmor. Jeg husker overnattinger i leiligheten på Lambertseter, med lørdagskos og tippekamp- og fine dager på kolonihytta på Solvang, når farmor hentet på skolen. Jeg husker handleturer med farmor, når hun syntes det var på tide at jeg fikk nye klær og at det måtte være ordentlig.. Jeg husker hvor hyggelig det var å hjelpe henne med handling, og vask av leiligheten, og hvor mye hun satt pris på det.
Farmor var også veldig glad i dyr, og etter at farfar døde, husker vi at overraskelsen var stor da hun hadde gått i anskaffelse av to hetterotter. Disse fikk hun til slutt så tamme som hunder, og for så vidt også relativt kraftig overvektige - det siste punktet nektet hun selvsagt hardnakket for til det siste. Etter rottene fikk farmor seg en katt, Martine. Frem til farmor flyttet til sykehjem var omsorg for Martine altoppslukende, og jeg husker godt at farmor ens ærend gikk med rullatoren sin til Lambertseter senter for å kjøpe fersk fisk, da den etter hvert svært så sære Martine visstnok foretrakk fersk fisk fremfor annen kattemat..
Farmor var alltid veldig glad i barn, og da vi etter hvert fikk våre barn, og farmor fikk oldebarn, var hun veldig opptatt av dem. Det var som om hun lyste opp litt ekstra hver gang vi hadde dem med oss, og også når hun etter hvert kom på Lambertseter sykehjem gjorde hun det hun kunne for at det skulle være hyggelig å komme på besøk til henne der også. Hun hadde alltid godteri barna likte på lur, og samlet medisinglass i hopetall som barna kunne bygge tårn med på gulvet, mens hun så på.
Jeg husker farmor som en varm og god farmor som alltid satte andre foran seg, og egentlig ikke ønsket så mye oppmerksomhet rundt seg selv - sånn sett er vel slike minneord et stykke unna den oppmerksomheten hun nok egentlig hadde satt pris på, men det får hun bare tåle denne gangen.