Nils-Andreas Mørk

Du var alltid blid og trivelig. Vi kommer til å savne deg.

Kjære Nils-Andreas, Takk for alle gode stunder som som har gitt oss verdifulle minner. Selv om du er borte har du satt varige spor. En flott famile har du og Signe skapt med flotte barn og barnebarn. Vi minnes hytteturene, utenlandsturene men ikke minst hverdagsminnene. Besøkene i Tæruddalen, syklende eller gående. Besøkende i Sagdalen og etterhvert Lillestrøm, og besøkende til Asker hvor dere kom med tog helt til det siste. Sprek har du alltid vært. Du var aldri vanskelig å spørre om hjelp. Det har vi beviser på i Tæruddalen og i Asker. Verander, loft og tak har blitt laget med din kyndige assistanse. Du har alltid vært en populær morfar, med gode historier og ekte tilstedeværelse, både i hverdag og fest. Barnebarn som fikk lov til å sykle på stua, kapteinkjeks og Daim. Vi vil også alltid huske «Litt spøk og litt revolver», «Slå deg ned før jeg gjør det» og «de rike har det godt».

Vi mimrer og minnes deg kjære Nils. Som en svigerfar med godt humør, gode klemmer og morsomme historier. Sprek som få var du! Du løp, svømte og trente styrke til du var langt over 80 år Du viste oss gjerne noen øvelser på stuegulvet når vi var på besøk, og vi ble imponert. Vi minnes en en farfar som fortalte ungene artige historier fra du var liten, fra ungdomstid, krigsårene og fra arbeid. "Farfar hadde alltid en ny historie på lur", sier ungene. Vi minnes små og store hendelser. Tårene trillet på oss andre når datter kom hjem med en pose daim sjokolade. "Farfar hadde jo alltid daim på lur i det lille skrinet med lokk". Små og gode minner. Vi kommer til å tenke på deg og smile til deg hver gang vi spiser daim. Du var sprek lenge og det er en god trøst at du fikk et langt og godt liv med venner og familie rundt deg som du visste satte pris på deg og du var flink til å vise at du satte pris på oss. Vi vil savne deg svigerfar og farfar!

Takk for godt vennskap gjennom mange år, kjære Nils. Minnene lever videre.

Kjære Pappa! Jeg savner deg allerede. Det gikk så altfor fort på slutten. Du som alltid var så sprek og sterk, du var et forbilde for oss alle. Nå tenker jeg på minnene, Vi har hatt så mange fine stunder og du har delt av dine gamle historier. Best husker jeg kanskje de utallige gangene du tok de små (nå er de store) barnebarna på fanget å trallet "Per Spellmann" og plystret for de. De var dine små gull alle sammen. Vi tenker på deg, vi ser på bilder og vi minnes, det skal du vite. Så er vi sammen hele den flotte familien som du og mamma har skapt. Tusen takk for alt....