Arne Jacob Sandersen

Eriks minneord fra bisettelsen: Kjære Pappa, Dette er trist og vanskelig. Spesielt i denne korona situasjonen hvor avslutningen på mange måter blir litt halvveis. Jeg vil først si tusen takk til dere som er kommet her i dag på tross av det som skjer med karantener og smittefare. Jeg vet dere alle var glad i pappa og jeg vet han ville satt veldig pris på at dere er her, og det gjør Vibeke og jeg også. Når det er sagt, har jeg full forståelse for alle de som ikke kan komme denne helt unormale situasjonen. Mange har svak helse og er redd for seg selv eller å smitte andre. Det er helt forståelig og fornuftig. Pappa hadde imidlertid fortjent så mye mer. Han var en utpreget sosial person som var glad i å treffe familie og venner og jeg vet at veldig mange ville ha møtt opp i en normal situasjon. Det hadde vært en mer verdig avslutning. Tilsvarende, siste gangen Vibeke og jeg så ham var fredag, to dager før han døde. Vi var ikledd fullt smittevernutstyr og måtte holde avstand. Da kunne han ikke snakke lengre og fikk morfin. Vi fikk heller ikke vært med ham da han døde. Han var imidlertid sammen med noen flotte pleiere fra Økernhjemmet til det siste. Siste gang jeg snakket med deg var søndag 8. mars, to uker før du døde. Vibeke var også der den dagen. Da var du i ditt vanlige gode humør. Så glad for å se meg og snakket ustoppelig om alt som falt deg inn. Du var i god form, så godt ut og jeg hadde ingen anelse om ting ville endre seg så fort. Men slik er livet, vi visste jo at du aldri ville kunne få et helt fullverdig liv igjen pga Alzheimers, selv om du inntil det siste snakket om at nå var det på tide å flytte hjem snart. Alle som snakket med pappa det siste halvannet året, forsto jo konsekvensene av Alzheimers. Du ikke bare glemte ting, men også fant feil ord og hadde store problemer med å uttrykke deg. Det mislikte du sterkt, for du likte å prate, men det stoppet deg ikke. Du hadde mange tanker og vill få dem ut selv om vi ikke alltid klarte å forstå hva du mente. Pleierne på Økernhjemmet var også glad i deg og sa du var favorittpasienten deres for du var oppsøkende etter kontakt, og alltid snill og vennlig. Det er imidlertid ikke de siste årene som jeg og vi vil huske deg for. Det er heller de foregående 52 årene vi levde sammen. Jeg husker deg som en snill og omtenksom far da jeg var barn. Du hjalp til med alt og ville vårt beste. Jeg har gode minner fra fjellturer sammen på hytta i Valdres, fra skiturer i Nordmarka og bilturer i England mange somre. Vi reiste på mange sommerferier utenlands og du var verdensvant og positiv til nye opplevelser. Det har satt sitt preg på Vibeke og meg også tror jeg. Jeg kan aldri huske at du var sint hverken da jeg var barn eller senere. Du var generelt alltid i godt humør og hvis noe gikk galt så skyldte du ikke på andre, men satte i gang for å rette opp i det. Du var viktig i vår harmoniske oppvekst. Du viste familien din stor omtanke, og ofret tid på den. Ingenting var viktigere for deg enn den. Da tenker jeg ikke bare på oss i kjernefamilien og barnebarn, men også dine søstre, nieser og nevøer. Du var alltid opptatt av hvordan det gikk med dem. Du var rett og slett et snilt menneske, som det var vanskelig ikke å være glad i. Du tok imot min kone Ana med åpne armer og hjalp med å få henne til å finne seg til rette i Norge. Vi husker fortsatt hvordan du skulle lære henne diagonalgang for langrenn på teppet i stuen. Da mamma ble syk kunne du ikke vært en bedre ektemann. Du tok så godt vare på henne og besøkte henne nesten hver eneste dag på sykehuset gjennom flere år. Vi kunne se at det gikk inn på deg, men du kom gjennom det med ære. Etter det ble Anne-Lise kvinnen i ditt liv. Jeg må bare si Anne-Lise at det at du kom inn i livet hans var det beste som skjedde ham de siste 15 årene. Han sa flere ganger til meg at du var en engel for ham. Takk for det. Jeg sa det i din 80års dag, men sier det igjen. En ting du lærte meg tidlig og som jeg aldri vil glemme, er at jeg ikke skulle bry meg så mye om hva andre tenker og tror. Det er spesielt relevant i disse Facebook tider hvor folk ser ut til å være veldig opptatt av å få mest mulig likes. Slike ting brød du deg ikke om. Jeg tror det var et tegn på at du var trygg på deg selv og dine egne oppfatninger, og hadde ikke behov for å imponere andre. Du hadde et godt og langt liv og du var selv fornøyd med livet ditt. Det sa du selv flere ganger. Foruten mammas sykdom og for tidlige bortgang, tror jeg det meste gikk greit for deg. Du jobbet over 45 år i samme arbeidsgiver, du var egentlig godt fornøyd der, hadde mange spennende oppgaver og de var fornøyd med deg. Hvem vet hvor mange forfremmelser du hadde. Du fikk opplevd mye, både privat, i jobb, med mange mennesker og reiser. Det er det vi vil huske og det er godt å vite at du nøt livet ditt, på tross av denne overraskende og bråe avslutningen. Du sa for noen år siden etter å ha sett på nyhetene på TV, at noe av det verste med å dø en gang ville jo være at du ikke fikk vite hvordan det går med verden lengre. Nå er vi der og du får ikke fulgt med videre, men vi som er igjen skal følge med videre på dine vegne. Pappa, jeg og alle vi her vil savne deg, men vi sitter igjen med bare gode minner om deg. Takk for meg.

My dear Bestefar ! I will always remeber your happy smile, kind ways, cheerful disposition and lively conversation. It was always a pleasure to be with you.

We will always remember the wonderful trips we took with you and Brit, both in Mexico and in Norway.

Gode Bestefar, Jeg vil for alltid huske deg og alt du viste meg. Jeg er glad i deg.

Takk for hyggelig samarbeid.

Vi vil minnes deg som en smilende og varm person. Hvil i fred.

Thinking of you will make me smile as I recall the good and caring man I am lucky to call my father in law. Thank you for everything we shared over these past 25 years.

Kjære Bestefar, Jeg vil aldri glemme hvor god og snill og varm du var mot meg. Jeg savner deg veldig og vil ta vare på mange av våre minner i livet mitt.

Takk for herlige treff på Hvaler gjennom 24med gode samtaler, latter og hygge! Du var en sosial og interressant tremenning som heldigvis dukket opp i våre liv en vakker pinsedag på din farfars fødested . Vi takker for gode, sterke minner️ Fred over ditt gode minne.

Kjære Arne, takk for godt vennskap gjennom 62 år, og Alle turer og hygge vi har hatt med familiene våre.

Kjære Pappa. Du vil alltid bli husket i hjertet mitt som den beste pappa jeg kunne drømme om. Du var der alltid for meg og forsto meg på alle måter til alle tider. Tusen takk, fra din takknemlige datter

Vil i fred kjære Arne

Takk for alle gode minner gjennom et langt og godt vennskap.

Takk for et langt og et et godt vennskap.Og mange lange fine telefonsamtaler ..

Takk for langt og godt vennskap