Tirsdag 21. juli kl 11 blir det seremoni i Røsvik kirke med påfølgende urnenedsettelse for Lisbeth og hennes søster Unni som døde 17.3.20. Alle som ønsker å følge Lisbeth og Unni til deres siste hvilested er hjertelig velkommen!
Tirsdag 21. juli kl 11 blir det seremoni i Røsvik kirke med påfølgende urnenedsettelse for Lisbeth og hennes søster Unni som døde 17.3.20. Alle som ønsker å følge Lisbeth og Unni til deres siste hvilested er hjertelig velkommen!
Urnenedsettelse
Tirsdag 21. juli kl 11 blir det seremoni i Røsvik kirke med påfølgende urnenedsettelse for Lisbeth og hennes søster Unni som døde 17.3.20. Alle som ønsker å følge Lisbeth og Unni til deres siste hvilested er hjertelig velkommen!
Tirsdag 21. juli kl 11 blir det seremoni i Røsvik kirke med påfølgende urnenedsettelse for Lisbeth og hennes søster Unni som døde 17.3.20. Alle som ønsker å følge Lisbeth og Unni til deres siste hvilested er hjertelig velkommen!
Min første venninde. Oppvokst på et øde sted, så var det oss to som var de eneste ungene. Skulle vi ha lekekamerater så måtte det være oss 2.
Allt vi fant på. Turer med dukker i dukkevogn, indianertelt, platespiller som gikk på batteri, og selvsagt noe godt å spise og drikke. Saft på en flaske og kanskje noen kaker eller kjeks. En gang hadde du fått en pakke Stimorol hos broren din og vi lå i soveposer i høyet og pratet mens vi tygget tyggegummi.
Etterhver som vi ble større så gjorde vi andre ting som feks å gå skiturer om kvelden i tussmørket, det var jo ingen lyseløype der. Vi rodde over vannet og vasket eller bare dro på hytta deres. Vi rodde hver kveld hele sommeren på vannet og fisket ørret og røyr, jeg sang og du bad meg holde kjeft.
Vi gikk turer i marka på sommeren gjerne til Liryggen, eller vi skulle plukke bær. Jeg ble irritert fordi du ikke så tyttebæra.
Vi hadde operaoppsetning bak hver vår stol i stua deres.
Vi gjorde utrolig masse rart. Det fine er at i sommer fikk vi en tur sammen inni marka i en veldig varme og masse klegg, blinding og utjo som vi sier. Det var akkurat som før, enda det var en god stund siden vi hadde møttes.
Jeg kan ikke fatte at du skulle gå bort, det føles ganske så uvirkelig. Jeg var overbevist om at dette skulle gå bra, men jeg tok feil.
Kjære Lisbeth, takk for alle gode minner.
Base
Vi vil med glede minnes stundene sammen med deg i Horndalen. Din rolige og behagelige væremåte skapte trygghet for mange. Du var interessert og brydde deg om menneskene rundt deg. Takk for alle gode samtaler rundt kjøkkenbordet. Hvil i fred,
Kjære goe venninna mi Lisbeth, rart å tenke på at itt ska få sjå dæ, prat med dæ og flir ilag med dæ, Vi har hatt et vennskap i 16 år og vårt første møte var på Valle Marina på GC i januar 2004,. Vil bestandig ha dæ med i mitt hjerte kjæreste du️