Kari Tønnesen

Vi bodde vegg i vegg gjennom mange år. Først når jeg var barn og seinere når Éric og jeg tok over huset etter mamma. For meg var du alltid den blide og hyggelige naboen som det var fint å slå av en prat med om stort og smått og særlig om blomstene i hagen som vi begge hadde glede av. Takk for godt naboskap gjennom mange år. Hvil i fred.

Vil alltid huske og minnes deg som en positiv, sporty og engasjert tante. De gangene jeg besøkte deg, følte jeg meg alltid velkommen. Men som alle tanter er, er de bestemt! I Bare det og ville besøke meg og familien i Spania når vi bodde der ett år, ser jeg på med glede. Så bestemt du deg og å ta sertifikat og kjøpe bil når du ble 50. Hadde aldri hørt at du var opptatt av det. Men bilen ble din trofaste i alle år. Selv om synet ble litt dårligere og trafikkskiltene ble vanskelig å se. Men ingen prikker hadde du! Til slutt var det ingen som ville sitte på med deg - unntatt oldebarn. Men de fikk ikke lov etter som jeg hørte Men kjørte bil som en "grevinne" gjorde du, selv om det ikke var lange strekninger de senere år. Alle år reiste du tilbake til stedene du hadde tilknytning til. Odda i Hardanger og Moi i Rogaland. Selv om du de siste årene ikke var der så mye. Men alt har jo naturlige årsaker. Det er alltid trist, der både tanker og følelser reflekterer. Men lyspunktene er at du tante Kari bodde hjemme og klarte deg selv, med god hjelp fra de nærmeste. Og fortsatt med hodet på plass. Du nevnte ofte sønn, svigerdatter og barnebarn i samtaler som jeg hørte. Forstod du var stolt av de. . Den siste gangen jeg snakket med deg var for noe måneder siden. Da skreik vi til hverandre grunnet hørselen - så naboene banket i veggen!!!!!!!! Men nå er de gode minnene igjen. Sov søtt tante Karei!