Det var med sorg og vantro jeg nettopp oppdaget at Tore hadde gått bort. Jeg sjekket resultatlista for turorienteringen, der Tore vanligvis kom lang foran meg. Men nå fant jeg ham ikke og ante uråd.
På 90-tallet holdt vi mange kurs i havbunnskartlegging sammen - fra hver vår bedrift og hadde mange artige opplevelser i inn- og utland. Det var alltid trygt og hyggelig å jobbe med Tore. Hans solide fagkunnskaper bidro sterkt til gode produktpresentasjoner.
Da jeg flyttet til Groruddalen for 15 år siden traff jeg på Tore titt og ofte, enten som arrangør, o-løper eller i skisporet. Alltid i godt humør og topp form.
Vi snakket flere ganger om å ta en mimreøl. Det fikk vi dessverre ikke gjennomført.
Takk for alle gode minner!
Svært trist at du skulle gå bort så altfor tidlig. Jeg vil minnes deg som en lun person med glimt i øyet. Alltid hyggelig å møte på o-løp og andre sammenhenger.
Mine varmeste tanker går til Tove, Stine og Rune med familier.
Morten Tønnesen2020-02-01LHL-Landsforeningen for hjerte- og lungesyke
Fineste Tore :-) , jeg hadde gleden av å kjenne ham i i nesten 30 år som venn, kollega og hans sjef i Roxar og Geocap. Så mange fine opplevelser som vi hadde og reiser sammen rundt hele kloden . Så uvirkelig at Tore ikke lenger er med oss :-( , men vi glemmer aldri hvem han var for oss :-) .
Joakim Ødegård Grønstad2020-01-31LHL-Landsforeningen for hjerte- og lungesyke
Tusen takk for at jeg fikk møte deg og at jeg «fikk» din datter Stine!
Familien Grønstad vil aldri glemme deg og vi skal ta godt vare på din datter!
Takk :-)
Vi ble lei oss for å høre om Tores bortgang. Helt fra starten av i Lillomarka O-lag var han et hyggelig og velkjent innslag med både innsatsvilje på dugnader og gode orienteringsevner. Med et smil og glimt øyet stilte han opp i flere år i Lillodiltkomiteen med deltakerregistrering og poster ut i skogen om våren og inn om høsten. På vanlige løp var han selvsagt i arrangementskomiteen, ofte i sekretariatet.
Frøy og jeg hadde også kontakt med Tore og Tove utenfor O-miljøet, fordi vi hadde barn i samme klasse på barne- og ungdomsskolen, og det var like hyggelig å møte Tore i skolesammenheng som i O-sammenheng. På en skoletur for Rune og Øysteins klasse inn til Aurevann i Lillomarka reddet de oss da Trygve (4 år) hadde plumpet 3 ganger og alt vårt ekstratøy var brukt opp. Vi visste ikke hva vi skulle gjøre, men Tore og Tove visste råd. De hadde noe stort ekstratøy som ble byttet nedover etter størrelsen i familien, slik at Trygve fikk varmt tøy igjen. Siden den siste plumpinga bare tok buksa, ble redningen den minste genseren i familien, opp ned som bukse og Trygve slapp å fryse på en kald oktoberdag.
På skiturene våre i Lillomarka var det alltid moro å møte Tore. Han gikk med «uniformen» på (Lillomarka-jakka), slik at det var lett å se på lang avstand at han kom. Alltid hadde han noen hyggelige ord å utveksle før han føyk mye fortere enn oss videre i løypa.
Vi kommer til å savne Tore og tenker mye på Tove, Stine og Rune.
Det er et utslag av verdens tilfeldigheter at du skulle gå bort så alt for tidlig. Jeg husker deg som den blide og greie gutten jeg møtte som student. Vi hadde mange fighter i skogen og du vant de fleste. Vi tenker på Tove , Stine og Rune nå i denne vanskelige tiden.