Bård Sigurd Leganger Krogstad

Hvil i fred, Bård. Minnene og navnet lever videre (eldstesønnen er oppkalt etter deg!)

TAKK for godt vennskap, Bård. Vi vil alltid minnes ditt gode humør, smilet, latteren og den gode samtalen. Men mest av alt vil vi huske deg for ditt menneskesyn og din omtake og omsorg for alle. Du var en ekte menneskevenn.

Minneord om Bård Krogstad Noen sjeldne ganger i livet møter du dette mennesket som du i ettertid skjønner løftet deg, styrket deg og ga deg selvtillit. Bård Krogstad var et slikt menneske. For mange av oss som var hans elever på Hauger ungdomsskole, var det derfor med vemod vi fikk den triste meldingen om at Krogstad var gått bort, 80 år gammel. I løpet av kvelden fyltes Facebookgruppen til klasse 9 B, 1980, av varme ord om vår gamle norsklærer. Å introdusere 14-åringer til grammatikkens og nynorskens verden, er en øvelse for de spesielt interesserte. Bård Krogstad var en slik spesielt interessert. Klasse 9 B var sammensatt, med mye følelser, kreativitet og energi som tidvis ble kanalisert mer til spillopper enn til kommaregler. I denne klassen vandret Bård Krogstad inn med en gange som både så slentrende og målrettet ut, med sitt rolige, men også lett temperamentsfulle vesen, og med en stabel rosa norskbøker under hver arm. Vi var ikke på fornavn med lærerne våre på slutten av 70-tallet, men det var ingen hindring for at flere av oss knyttet oss sterkt til Krogstad. Han knakk koden for hvordan man som lærer både kan ha autoritet og respekt, og samtidig få tenåringene til å vise frem sin umiddelbarhet og lekenhet, men også den enkeltes potensiale. Han fikk vår tillit, han fikk oss til å åpne oss, enten det nå var i klasserommet eller når vi skrev stil som bare var ment for hans øyne. Samtidig var han ikke redd for å markere tydelig når tiden for å snakke om helgens opplevelser var over, og tiden for å forstå Ibsen var inne. Krogstad hadde et omsorgsfullt øye både på de som viste varierende oppslutning om ordningen om at hver og en av oss hadde vår egen pult der det faktisk var meningen vi skulle sitte gjennom timen, men også oss i nerdeavdelingen som hadde som strategi å gå mest mulig i ett med tapetet. Omsorgen var ofte ordløs, men føltes likevel sterkt. Pedagogikken var imidlertid tydelig. «Det er en tunnel i din fremtid» var novellen han fikk oss til å lese – høyt, en og en elev, en skummel historie om at hver tiende familiebil ble gasset ut. Deretter diskuterte vi befolkningsvekst. Vi måtte lese «G for Gudny», og jeg skjønte plutselig symbolene, metaforene og at «G» egentlig var for «Gud», men han som skrev, slet med sin tro og tvil. Krogstad lot meg finne ut av dette selv, og åpnet med det døren til litteraturens fantastiske verden for meg. Han stimulerte min skriveglede, legitimerte og støttet det jeg synes var sært, men som han sa var særegent, og jeg bærer det med meg ennå. Vi er mange som minnes Bård Krogstad i dyp takknemlighet. Våre tanker går til familien som han var så uendelig stolt av.

Tenker på dere i sorgen.

Mine tanker går til familien som sørger over tapet av en som var så viktig for så mange. Trøsten må være at du får hvile og slipper å ha det vondt.