Kjetil Lien Bjelke

Savner deg sånn, Kjetil <3

Lite visste vi da, at det var siste gang vi skulle møtes. Det var så innmari fint å se deg igjen, etter så lenge. Jeg er glad for at det, tross alt, ble et utrolig hyggelig siste møte. Fant dette bildet, som jeg tok av dere to, så fine og herlige mennesker. Verden er så sykt mye fattigere uten deg, du med din passe sprø humor og tankefulle musikk. Tenker så masse på din lille familie, håper de finner styrke i gode minner og den kjærligheten som er sterkere enn døden. Fred over ditt minne, du vil alltid være med i gode minner fra Oslotiden min.

Jeg ser fyrverkeri i baklengsfilm og tenker sånn kjennes det. Et liv er borte, fargene trukket tilbake inn igjen i universet. Alt det som fikk mine øyne til å sperre seg opp for å se deg, forsvunnet. Igjen står en tom by, handlingene mine er bundet. For det er ingenting å gjøre. Døden er nådeløs og menneskelivene er skjøre fyrverkeri som skytes opp blant mektige stjerner er vi bare midlertidige lanterner allikevel lys som skinner og dette minner meg om deg...... Kjetil, dette over er starten på et dikt jeg skrev i forbindelse med en annen bortgang. Men her om dagen fremførte jeg det høyt til minne om deg. Takk for at jeg fikk se litt av det vakre fyrverkeriet du var. Du gav meg et vennskap og en glede da vi møttes på universitetet som jeg ikke visste at jeg savnet. Jeg er så takknemlig for det. Mine tanker går til Kjetils nærmeste.

Hadde Kjetil som elev i gitar på musikklinjen på videregående og husker muntre stunder med mye musikk som både var retro og i datiden. Ellers var Kjetil innom her en del ganger når han var hjemme i Bergen en veldig hyggelig kar som er sterkt savnet! Skrev teksten nedenfor da vi fikk det triste budskapet; det er egentlig en sang; får se om det blir innspilling også. SHADOWS Cold rain falling from heaven all so dark Felt a sadness in our soul could not light a single spark Cold rain falling Long dark shadows even on brightest day We could not find our path we said come what may Long dark shadows The falling of a star we felt you oh so near Tried to help the best we could couldnt stop you from feeling fear Even though you are not here we have to carry on Memories are in our heart though you are forever gone We never will forget the smile upon your face So joyful and so mild why did you have to leave We never will forget Long dark shadows even on brightest day We could not find our path we said come what may Long dark shadows Sølvin Refvik - januar 2020

Jeg savner deg sånn, Kjetil!

Thank you so much, Jason!

Kjære Kjetil, for en utrolig fin fyr du var! Alle gode tanker til familien og gutta dine. Ta vare på hverandre.

Kjetil - jeg skulle så gjerne ønske at vi kunne bli bedre kjent! De gode minnene med deg tar jeg med videre! Min dypeste medfølelse til dine kjære❤️