Bjarne Fredrik Ødelien

Vi var tre gutter med omtrent samme alder som vokse opp på den delen av Landbrukshøyskolen i Ås som heter Kaia. Du var eldst og ble som enebarn passet på noe bedre på enn oss andre. Dette forhindret likevel ikke at du fikk et øksehogg i hodet da vi holdt på med ditt første byggeprosjekt. Det skulle bli en hytte oppe mellom trestammer. Ulykken viser at det ikke er lurt å stille seg bak en bygningsarbeider som bruker øksenakken som hammer, og prosjektet ble umiddelbart avsluttet. Din tekniske interesse førte til at du lagde en minikanon, men skytingen førte til håndskade og kanonen ble beslaglagt. I stedet eksperimenterte du med en liten motor på små hjulgående kjøretøy. Etter artium i 1952 førte din store innsats til opptak på den tekniske høyskolen i Trondheim, mens vi andre studerte på Ås. Det var derfor bare kontakt med lange mellomrom, ofte på en spasertur langs rolige veier på Ås. Vi fant en fin tone med veksling mellom personlige opplevelser og meninger, aktuelle saker i tiden og godartet fleip..Her "møtte" jeg Kari som etter hvert skulle bli en god venn som din hustru. I en periode samlet vi våre to familier på nyttårsaften, deretter var det lite kontakt gjennom mange år..Da vi nærmet oss pensjonsalder, tok du igjen en velkommen kontakt, og vi møttes av og til når vi hadde ærend i nærheten av hverandre. Du ville ikke forstyrre, men kom gjerne inn for en lang prat når vi hadde forsikret deg om at du var hjertelig velkommen. Vi fant igjen den gode tonen fra tidligere og hadde lange, fine samtaler noen ganger i året. Du åpnet gjerne en telefonsamtale med "Jeg bare lurer på hvordan det går med dere". Selv om du etter hvert fikk store fysiske plager, viste du alltid medfølelse og interesse for hvordan det sto til med min hustru og meg. Jeg gikk og lurte på om jeg snart skulle ringe deg for den tradisjonelle førjulspraten da vi fikk det triste budskapet om at du hadde forlatt oss. Vi takker for all glede og nytte vi har hatt av samværet med deg og Kari. Det er et stort savn at dere nå er borte, men vi vil ta vare på alle gode minner og ta dem frem når vi trenger det i en grå hverdag. Vi lyser fred over ditt minne. Reidun og Knut.