Kari hadde et stort hjerte - og omsorg til alle. Særlig for de som trengte det mest. Rettferdighet og likeverd var ord hun satte høyt, og fagforeningsarbeid var en selvfølge for henne. "En skal ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer en selv" (Arnulf Øverland).
Kari vokste opp som den yngste i en søskenflokk på 8 på Tretten i Gudbransdalen. Det var harde kår uten innlagt vann og elektrisitet, med utedo ved låven og ingen vei.
Hun forlot Gudbrandsdalen for å jobbe på Flesland i Bergen i 1961, deretter gikk turen til Oslo med Rikshospitalet som arbeidsplass. Tilfeldigheter gjorde at hun traff Per, og de giftet seg i 1966. Den første tiden bodde de på Toten og på Tretten, og Jan Ove kom til verden i 1967. Januar 1968 ble det flytting til Gui i Heggedal, og året etter, i 1969, ble Kristin født. Resten av livet bodde Kari på Gui, kun avbrutt av 3 år i Flå i Hallingdal.
Kari sin yrkeskarriere er lang, og hun utdannet seg til hjelpepleier i voksen alder. Tross et aktivt liv hadde hun alltid tid til å være den trygge havnen for barn og barnebarn - med åpent hus og alltid mat på bordet.
Kari fikk dø på Gui, i hjemmet sitt med sin ektemann gjennom 53 år hos seg.
Vi savner deg, Mimmi.
Kari hadde et stort hjerte - og omsorg til alle. Særlig for de som trengte det mest. Rettferdighet og likeverd var ord hun satte høyt, og fagforeningsarbeid var en selvfølge for henne. "En skal ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer en selv" (Arnulf Øverland).
Kari vokste opp som den yngste i en søskenflokk på 8 på Tretten i Gudbransdalen. Det var harde kår uten innlagt vann og elektrisitet, med utedo ved låven og ingen vei.
Hun forlot Gudbrandsdalen for å jobbe på Flesland i Bergen i 1961, deretter gikk turen til Oslo med Rikshospitalet som arbeidsplass. Tilfeldigheter gjorde at hun traff Per, og de giftet seg i 1966. Den første tiden bodde de på Toten og på Tretten, og Jan Ove kom til verden i 1967. Januar 1968 ble det flytting til Gui i Heggedal, og året etter, i 1969, ble Kristin født. Resten av livet bodde Kari på Gui, kun avbrutt av 3 år i Flå i Hallingdal.
Kari sin yrkeskarriere er lang, og hun utdannet seg til hjelpepleier i voksen alder. Tross et aktivt liv hadde hun alltid tid til å være den trygge havnen for barn og barnebarn - med åpent hus og alltid mat på bordet.
Kari fikk dø på Gui, i hjemmet sitt med sin ektemann gjennom 53 år hos seg.
Vi savner deg, Mimmi.
Vår kjære Mimmi
Kari hadde et stort hjerte - og omsorg til alle. Særlig for de som trengte det mest. Rettferdighet og likeverd var ord hun satte høyt, og fagforeningsarbeid var en selvfølge for henne. "En skal ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer en selv" (Arnulf Øverland).
Kari vokste opp som den yngste i en søskenflokk på 8 på Tretten i Gudbransdalen. Det var harde kår uten innlagt vann og elektrisitet, med utedo ved låven og ingen vei.
Hun forlot Gudbrandsdalen for å jobbe på Flesland i Bergen i 1961, deretter gikk turen til Oslo med Rikshospitalet som arbeidsplass. Tilfeldigheter gjorde at hun traff Per, og de giftet seg i 1966. Den første tiden bodde de på Toten og på Tretten, og Jan Ove kom til verden i 1967. Januar 1968 ble det flytting til Gui i Heggedal, og året etter, i 1969, ble Kristin født. Resten av livet bodde Kari på Gui, kun avbrutt av 3 år i Flå i Hallingdal.
Kari sin yrkeskarriere er lang, og hun utdannet seg til hjelpepleier i voksen alder. Tross et aktivt liv hadde hun alltid tid til å være den trygge havnen for barn og barnebarn - med åpent hus og alltid mat på bordet.
Kari fikk dø på Gui, i hjemmet sitt med sin ektemann gjennom 53 år hos seg.
Vi savner deg, Mimmi.
Kari hadde et stort hjerte - og omsorg til alle. Særlig for de som trengte det mest. Rettferdighet og likeverd var ord hun satte høyt, og fagforeningsarbeid var en selvfølge for henne. "En skal ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer en selv" (Arnulf Øverland).
Kari vokste opp som den yngste i en søskenflokk på 8 på Tretten i Gudbransdalen. Det var harde kår uten innlagt vann og elektrisitet, med utedo ved låven og ingen vei.
Hun forlot Gudbrandsdalen for å jobbe på Flesland i Bergen i 1961, deretter gikk turen til Oslo med Rikshospitalet som arbeidsplass. Tilfeldigheter gjorde at hun traff Per, og de giftet seg i 1966. Den første tiden bodde de på Toten og på Tretten, og Jan Ove kom til verden i 1967. Januar 1968 ble det flytting til Gui i Heggedal, og året etter, i 1969, ble Kristin født. Resten av livet bodde Kari på Gui, kun avbrutt av 3 år i Flå i Hallingdal.
Kari sin yrkeskarriere er lang, og hun utdannet seg til hjelpepleier i voksen alder. Tross et aktivt liv hadde hun alltid tid til å være den trygge havnen for barn og barnebarn - med åpent hus og alltid mat på bordet.
Kari fikk dø på Gui, i hjemmet sitt med sin ektemann gjennom 53 år hos seg.
Vi savner deg, Mimmi.
Mimmi min <3 Jeg tror ikke det går en dag uten at du er i mine tanker. Du betydde og betyr fortsatt så uendelig mye for meg. Savnet er enormt!...
Det å ta på seg klær du har strikket varmer godt, men tårene triller.
Du vil aldri bli glemt Mimmi min. Jeg skulle så gjerne hatt deg her<3
Kjære mimmin min. Savnet er enormt. Takk for alt du har vært, takk for tryggheten, for varmen, for omsorgen, for den ubetingede kjærligheten ❤️ Jeg lover å aldri glemme stemmen din, latteren din, hendene dine. Så glad i deg ❤️