Jeg sender med dette mine dyptfølte kondolanser til Gertrud Skjønsbergs familie.
Jeg hadde fru Skjønsberg som engelsklærer gjennom tre år på Valler videregående. På engelsklinje med utvidet fransk 1973-76 lærte vi eventyrlig mye av henne, Selv fikk jeg ganske gode engelskkarakterer. Vi kom også godt overens personlig. Den eneste gangen hun uttrykte mishag om mine prestasjoner på skolen var da jeg skrev en veldig kort og i overkant sarkastisk stil om Lord Byrons diktning.
Senere møtte jeg henne flere ganger, blant annet på jubileer på Valler, og det var alltid hyggelig.
Det var interessant å lese minneordene i Aftenposten, blant annet om hennes politiske interesser. Til oss elevene viste hun aldri den siden, såvidt jeg kan huske, og det var vel riktig av henne. Timene handlet om pensum, pensum, pensum - fra Shakespeare til minneverdige råd om å unngå fallgruver i English Grammar).
Vi Valler-elever som møtte henne har gode grunner til å huske Gertrud Skjønsberg som en storartet lærer.
I takknemlighet,
Morten Møst