Når man har blitt opp i årene, som jeg er, da vet man godt at folk faller fra . Om noen sier man "Ja, det var trist, men h*n var nå gammel, da", ja da er man som regel enig i at sånn er nå en gang livet.
Med tante Inger er det helt annerledes. Visst var hun gammel av år, men hun var en av de få som "befolker livet rundt seg med ro og verdighet".
Alle skulle hatt en "tante Inger". Jeg var så heldig å vokse opp i nabohuset de første 10 årene av mitt liv med henne som en stabil ekstra-mor. Lisbet og Kjersti var ett år yngre enn meg, men det var alltid plass på fanget til oss alle tre når tante Inger tok fram høytlesningsboka og førte oss inn i Astrid Lindgrens magiske verden.
Og så hadde hun så vanvittig gode kaker! Jeg spiser aldri "Mor Monsen" uten at tankene umiddelbart går til tante Inger.
Det er ikke ofte jeg gråter når folk på nesten hundre sier takk for seg og går ut av tiden, men for tante Inger feller jeg tårer.
For vi trenger mange, mange gjennom GODE mennesker på jorda i disse urolige tider. Mennesker som ikke har det travelt med å stå i sentrum og skinne, men som gjør det likevel.
På sin stillferdige, inkluderende måte.
Tusen takk, tante Inger, for å være et forbilde for meg for hvordan en mor, en bestemor, en tante og, ikke minst, et godt medmenneske burde være.
Jeg lyser fred over min tante Ingers minne.
Så utrolig mye man kan si, men at du var den beste farmoren man kunne hatt er det ingenting å lure på. Så populær på hytta i Kragerø med vafler og is til alle barna, Om de så kom fra nabohytter var de alltid velkommen til farmor.
Himmelen har fått verdens fineste farmor og oldemor . Takk for alt du har vært for meg, de gode minnene og for alt du har lært meg. Pass godt på alle englebarna, og sørg for at de alltid har nok slikk og får mange gode klemmer. Savner deg ♥️ Hvil i fred. Hanne