Jon Anjer

Jeg minnes Jon med varme. Vi arbeidet ikke nært sammen, men at han var en resurs på UB, det har jeg alltid visst. Jeg lyser fred over hans minne.

Kjære Maja! Du har nok ikke hørt om meg, Maja, men jeg har hørt om deg, og tenker på deg og dine nå. Jon var en stor ressurs for det slekts- og lokalhistoriske miljøet her i Trøgstad. Alltid imøtekommende og hjelpsom. Alltid villig til å dele. Selv var jeg så heldig å bli kjent med Jon også litt mer privat i forbindelse med et bokprosjekt tilbake i 2002. Ingjerd van Bruggen skulle skrive slektsboken "Helene Hansdatter Skrikerud og hennes etterkommere", jeg hadde sagt ja til å være medforfatter, og Jon hadde sagt seg villig til å kvalitetssikre kapitlet om Helenes aner. Jeg glemmer aldri en tur Ingjerd og jeg hadde hjem til ham i den forbindelse; Jon bød på reker, og ville gjerne at én av oss skulle dele en flaske hvitvin med ham. Ingjerd var sjåfør, og selv om jeg drikker lite og sjelden, takket jeg ja. På vei hjem, etter et hyggelig besøk, kom vi på at det var en ørliten hake ved opplegget. Selv om Ingjerd altså var sjåfør på Oslo-turen, brukte vi mine foreldres bil.. Det var videre jeg som hadde kjørt bilen fra Trøgstad til Askim om morgenen, og det var vel i grunnen planen at jeg skulle ha gjentatt operasjonen - bare motsatt vei - om ettermiddagen også! Nå måtte det et innviklet opplegg til for å løse problemet, noe vi hadde vi mye moro av siden. Jon var flere ganger her i Trøgstad og holdt foredrag for et større publikum. I tillegg til å være godt kjent med lokale forhold i svunnen tid, ble han gjennom denne virksomheten også kjent med mange trøgstinger og var selv var kjent av mange trøgstinger i våre egne dager. Etter at sykdommen kom, ble det jo mindre og mindre kontakt mellom Jon og oss i det slekts- og lokalhistoriske miljøet her i Trøgstad, men fortsatt lever navnet hans videre gjennom manuskriptet om befolkningen i Trøgstad 1645-1801. Dette blir til daglig gjerne omtalt som "Anjer" eller "Jon Anjer" av dem som bruker det - og det er ikke så rent få! Jeg vil gjerne få lyse fred over Jons minne! På vegne av meg selv og resten av det slekts- og lokalhistoriske miljøet i Trøgstad, Marius Hellerud

Jon Anjer, eller Anjer som vi kalte ham, vil alltid minnes som en fantastisk lærer på bibliotekarutdanningen ved det som nå er OsloMet. Jeg var så heldig å ha ham som favorittlærer fra 2002, og han lærte meg nysgjerrighet og engasjement i jakten på det riktige Deweynummeret for en publikasjon. Vi hadde mange gode, nerdete samtaler som nok få andre forstod innholdet av. Jon Anjer vil alltid ha en plass i mitt hjerte og minne

Jon Anjer, eller Anjer som vi kalte ham, vil alltid minnes som en fantastisk lærer på bibliotekarutdanningen ved det som nå er OsloMet. Jeg var så heldig å ha ham som favorittlærer fra 2002, og han lærte meg nysgjerrighet og engasjement i jakten på det riktige Deweynummeret for en publikasjon. Vi hadde mange gode, nerdete samtaler som nok få andre forstod innholdet av. Jon Anjer vil alltid ha en plass i mitt hjerte og minne

Maja, I am so sorry to hear about your dad but glad he recognized you and enjoyed having you with him near the end. He was a remarkable guy, whom we loved and respected, and we know how much you all will miss him. It’s especially sad when someone with such a lively and unique mind is robbed of it late in life, but we fondly remember better times and will always have a special place for him in our hearts. We are thinking of you and your family, Bjørg and Torbjorn, and everyone else close to you father. Be well and share our sympathies and best wishes with all. Love, Chris