Jon Henrik Smit

Hengi drømte og ville så mye i ungdommen. Husker han kom på Hegdehaugen Voksengym, hvor jeg underviste, han fortalte med hele kroppen at han ville studere kjemi og fysikk. Så bra sa jeg. Var nok en impulshandling, for jeg så ikke noe mer til ham. Å følge impulsen der og da var et kjennetegnTfor den unge Hengi. Tidlig i ungdommen fant vi ut at vi skulle bli vinduspussere. Vi klarte å søle til noen vinduer i en villa i Madserud Alle, og vår karriere sluttet der. Vi var også på rømmen hjemmefra og havnet rundt Brummundal, hvor vi testet diverse moderne greier. Der tyvlånte vi også en stor trommel for kabler og trilla den ut på veien. Politiet kom og vi havna i lokalavisa. for guttestrekene. Rødvin kunne vi også drikke. Vi styrta to hele flasker hver i Bygdøy Alle og mesteparten kom ut på Solli Plass. Hengi ville også til filmen i Amerika og klarte faktisk å pryde reklamefilmen på Saga kino sittende i en hestevogn i hvit dress. Ja Hengi ville så livsbejaende mye i livet, men krefter dro ham i for mange retninger, livet som det utspant seg ble forvirrende, og kanskje brutalt, for en som bare ville prøve å være nystemt og en impulsiv livsnyter. I ungdommen merket jeg også Hengis tilbøylighet til melankoli og nedstemthet. Husker vi hilste hverandre med ordene hånna månna for ca 50 år siden. På daddaistisk vis. Hvil i fred.

Hengi var den vakreste og mest sjarmerende som fantes i sin ungdom, da jeg kjente ham. Så trist å tenke på hans senere skjebne i livet. Håper han har fått fred nå.

Hengi er borte Dette var veldig trist, vi var kjempevenner fra (16-25), men mistet kontakten for 35+ år siden. Min samvittighet er dårlig nå. Elsket hans foreldre, som vi kallte More of Fare, og sender mine tanker og mer tanker til hans tre vidunderlige søstere. Rest in Peace, gamle venn!! Lars