Arne Jørgen Kjærnes

Mandag formiddag døde hedersmannen Arne Jørgen Kjærnes på Ahus etter noen uker med sykdom. For de fleste Kjærnesborgere var Arne Jørgen selve høvdingen på Kjærnes. En særdeles romslig og fredelig mann som svarte ja på de fleste henvendelser. Godhet, raushet og omtanke for andre var varemerket hans. De fleste som var innom tunet hans fikk ja på sine henvendelser og et smil på veien hjem. Han fikk liksom ikke helt dreisen på dette med å være bonde, Arne Jørgen. Trolig var han alt for sosial og utadvendt. Han måtte møte folk. Så det ble mye salg, mange møter med mennesker og lange bilturer. Der Arne Jørgen manglet bondegener hadde han plenty med bilgener. Og det var det eneste jåleriet han tillot seg. Arne Jørgen var et sjeldent menneske som forsto hvorfor han var skapt med to ører og en munn. Han var ikke bare flink til å lytte; han var glad i det også. «Åssen har´u det» var en vanlig og fin start på møter med Arne Jørgen. Hvis det finnes en Himmel er det trolig rigget en terrasse til Arne Jørgen der nå, med utsikt over Bunnefjorden: Høvdingplassen hans. Jeg takker for all tiden vi alle fikk av Arne Jørgen: For all hans tid som Kjærnesborger, venn og medmenneske. Arne Jørgen fikk satt 83 fine år inn i livsbanken. Jeg lyser fred over minnet til Arne Jørgen. Jan O. Ryfetten

Kjære Arne. Dette kom brått på. Vi har hatt mye gøy sammen. Mitt første møte m deg var 25års dagen min, der feiret vi langt uti de små timer både inne og ute. Eller mange koselige jul aftener og ikke minst at vi fikk feire min datters konfirmasjon i ditt hus. Nå blir det tomt på Kjærnes. Hvil i fred

Til Arne kjærnekar som jeg sa til deg bestandig..... Bilinterressert som du bestandig vars1da, spesielt Ford. Du strålte når du og jeg snakket om biler..... Takk for alt Arne og hvil i fred.