Det er med stor sorg og vantro jeg hører at Håvard var gått bort i høst. Jeg hadde sist kontakt med Håvard i sommer og visste at han da hadde vært syk en tid og at han hadde vært meget syk også noen år tidligere og var plaget med ettervirkninger av dette.
Men at dette skulle få dette tragiske resultatet kom helt uventet.
Jeg ble kjent med Håvard da han begynte som nyutdannet jurist på Nord-Jarlsberg likningskontor i Horten og vi ble raskt et radarpar på skattejussen skrå bredder.
Det var en rett og slett en glede å bli kjent med og få jobbe sammen med Håvard, en lun og utrolig hyggelig kar på alle måter. Meget godt likt av alle og meget dyktig i sitt fag og også svært sentral i kontorets suksess og cup-seier på fotballbanen i intern-cup på idrettsdagen i 2004 mot de andre likningskontorene i Vestfold.
Det var derfor ingen overraskelse at han etter ca. ett år i Horten kunne begynne i Skatteavdelingen i Finansdepartementet. Muligheten til å tenke enda større og overordnede tanker og dra de lange linjer og sammenhenger - det passet Håvard meget godt. En betraktelig kortere reisevei var selvsagt også kjærkomment...
Vi holdt kontakten i årene som fulgte og kunne bruke hverandres forskjellige posisjoner og erfaringer til å prøve ut ulike spørsmålsstillinger og temaer på telefon og mail. Vi møttes også tidvis på ulike konferanser/ seminarer. Det var alltid veldig hyggelig å prate og treffe Håvard igjen.
Jeg vil avslutte med et lite sitat fra dikteren Johan Herman Wessel, en annen størrelse som også gikk bort i altfor ung alder:
"Jeg gråter, for han er ikke mer - så tenker jeg på hvem han var og smiler"
Jeg lyser fred over Håvards minne.
Lars Haakon
(keeperen, liggende på bildet)