Kjære Tom, kjære sørgende!
Vi er samlet her for å ta avskjed.
Fredag 6. september døde Siri Meyer på Hospice Stabekk.
Vi skal ta en stund nå og minnes Siri i takknemlighet.
Jeg skal på vegne av hennes ektefelle Tom, familie og venner, med ydmykhet, få gjengi fra livet til Siri.
Siri Meyer ble født i Bergen 4. mai 1948. Her vokste hun opp som enebarn i hovedsak med mor, da foreldrene tidlig skilte lag. Hennes far drev med shipping i Belgia i mange år, men flyttet etter hvert tilbake til Åstveit utenfor Bergen. Siri og faren, som hadde giftet seg på nytt, hadde et greit forhold. Det var dog ikke fra hans side hun kunne forvente så mye; han glemte avtaler og kom ikke alltid hjem når han hadde lovet det. De to skulle dog kun ha sporadisk kontakt gjennom årene. Hun hadde også en tante og en kusine på farssiden hun var knyttet til. Det var og ble dog hennes mors slekt som skulle bli hennes forankring i livet.
Livet som alenemor for Siris mor var tidvis krevende, men hun hadde god støtte av Siris bestemor og sine venninner som stilte opp.
Da Siri var kun 19 år gammel gikk moren bort og hun skulle etter dette bo hos – og stadig komme tilbake til, sine tanters hjem i Bergen.
Denne bakgrunnen skulle for alltid gjøre noe med hennes evne til å se viktigheten av å kunne ta vare på seg selv, men samtidig ble den også grobunn for hennes helt unike evne til å knytte relasjoner til andre. Siri så virkelig sin neste! Hun hadde en særegen empati livet ut. Hun hadde en egen radar til å se de som var utsatt eller hvis andre var sårbare, og hun møtte dem på akkurat dette!
Selv husker jeg at aller første gang jeg møtte Siri. Min mann Erik hadde invitert sine bestevenner med på båten på Color Line hvor vi da begge jobbet. De hadde alle kjent Erik gjennom mange år, og jeg var redd for dette møtet. Siri så dette med en gang og var helt utrolig hjertelig og imøtekommende. Min nervøsitet forsvant som dugg for solen! Det var utrolig hyggelig tenkt og gjort. Og dette gjorde hun for mange! Så vaskehjelpen og hevet henne opp. Man skulle ha respekt for folk ellers får du ikke respekt tilbake. Møtte helt utenforstående med respekt og empati, Alltid!, med særlig blikk for de som var utsatte. Siris fremtreden gjorde at man fikk ubeskåren tillitt til henne – og hun viste seg alltid denne tilliten verdig!
Tom fortalte at han ofte sa til Siri: «men de forventer ikke å få noen oppmerksomhet» da svarte Siri alltid: «men nettopp derfor»
Siri tok Examen Artium på Katedralskolen i Bergen. Hun gikk på Latinlinjen, var svært skoleflink; og kunne klare seg på mange språk – alt fra latin, gjennom tysk til fransk – og senere italiensk. Etter gymnasiet fikk Siri utlengsel og ble dratt mye rundt i Europa med en god venninne. Hun arbeidet et halvt år som au pair i Paris og tilbrakte en tid i Groningen, hvor hun studerte tysk og fransk. Siri hadde bestandig mange gode venninner og var et aktivt medlem av «Ugleklubben», som var nære venninner fra folkeskolen!
Siden begynte hun å studere tysk og fransk på universitetet i Bergen.
Etter at Siri kom hjem fra Groningen var det en kveld stor studentfest i Bergen med dans og musikk! Her møtte hun Tom for første gang.
I 1972 flytter Tom inn hos henne i det huset hun har arvet.
Etter at Tom blir ferdig med studiene, flytter Siri med ham til Oslo hvor Tom starter i ny jobb i januar 1975.
Først bosetter det unge paret seg på et leiet landsted; på et stabbur på Nesøya. Senere flytter de inn i et leiet hus; Holmenveien 99 for endelig bosette seg i Fjordveien 65 hvor Siri skulle bli boende livet ut. Dette var drømmeboligen; kort til friområder og sjøen med en fantastisk utsikt med store trær rundt – det var som å bo i en park.
Tom og Siri gifter seg ved ambassaden i Paris 10. september 1976
I Oslo tar Siri sekretærlinjen – og leser filologi for å bli lærerinne.
Etter endt utdanning blir hun ansatt i Kopinor med særlig ansvar for forfattere og skribenter.
Heretter blir hun ansatt i Norsk Hydro, senere Statoil. Her skulle hun bli en betrodd medarbeider og ivareta mange forskjellige jobber. Hun var en lang periode høyrehånd til ledelsen og fikk bl.a. en sentral rolle i å utdanne firmaets trainee’s i Øst-Europa hvortil hun reiste mye og fikk derved et inngående kjennskap til alle de gamle hovedsteder i Øst-Europa. Siris styrke var at hun var så flink til å holde mange baller i luften samtidig.
Hun skulle arbeide i Statoil til hun gikk på pensjon.
Siri hadde helt fra hun var ung vært glad i å reise og sammen med Tom besøkte de to alle land i Europa. De to var hverandres perfekte reisefølge da de begge var svært opptatt av å legge inn tid nok til ta overraskelsene som kommer. Begge var dere enige om at å reise er ikke bare å reise fra A til B – man må sette av tid til å stoppe der hvor man synes det er greit å stoppe! Husker at det også var derfor dere ble så betatt av Sæby og bare utsatte ferien der og da for å kunne lære byen virkelig å kjenne! Alle har vi gledet oss over å høre fra deres reiser – ingen kunne som dere levende fortelle morsomme anekdoter, gi kjærlige betraktninger om et folk; alltid traff dere hyggelige mennesker på deres reiser ut fra filosofien; Er du hyggelig selv så møter du snille mennesker! Favoritten var kanskje Irland eller, i særdeleshet for Siri, Frankrike hvor hun kunne språket! Det ble også til flere koselige besøk hos de gode venner Frode og Marianne som dere også to ganger var på øyhopping med i Kykladerne.
Vi var fire vennepar som gjorde mye hyggelig sammen, mine beste minner om Siri stammer fra disse. Krabbemiddag hos Frode og Marianne, sommerbesøk hos Lasse og Sissel og dansk juleand hos oss! Siri kom alltid og var så positiv. Alltid med en gjennomtenkt gave til meg på vår juleand – vil tenke på henne alltid når jeg bruker fine sko fra henne, ser på de utallige nydelige engler hun hadde kjøpt til meg på englebutikken på Stabekk – kan aldri komme dit uten å tenke på henne! Jeg har til og med en engel i bilen som hun har gitt meg som holder parkeringslappen! Og denne! (viser frem) En «Angel to go» en engel jeg alltid har med meg i lommen når jeg har en seremoni! Og så alle de gode minner vi delte fra Sæby – aldri var det så ryddet opp og rent som når Siri og Tom hadde lånt vårt sommerhus i Sæby! Det gledet meg så utrolig at hun var så glad i mitt barndomsparadis! Her gikk de turer ved vannet og i skogen – Siri var glad i å være ute og gå tur. Hun leste mye litteratur og favoritten var bøker fra hennes hjemstavn Bergen; for eksempel triologien av Gunnar Stålesen, men leste også gjerne f.eks. Patric Mondiano, Dea Trier Mørch og Karen Blixen.
Siri hadde også en velutviklet humoristisk sans! Hun kunne alltid se det morsomme i en situasjon – eller i ting. Hun hadde etter et besøk i vårt sommerhus flyttet på en fisk i keramikk så den så rett ut på folk når de kom inn i stuen for den hadde slikt et gøyalt uttrykk i ansiktet. Presis slikt hadde også jeg tenkt da den ble innkjøpt!
Helt sentralt i livet til Siri sto hennes elskede Tom. De to skulle få 47 meget gode år sammen. Det var bestandig dere to og tomheten er nå ubeskrivelig stor for deg Tom. Heldigvis har du mange gode venner og det er nå du bare må si ja til å bli med på hyttetur og alt annet sosialt du måtte bli invitert på. Vi vil deg så vel – og vi kan bruke mange flere kvelder til å snakke om aldeles nydelige Siri som satte slike dype spor etter seg!
Siris siste tid ble preget av mye smerte da hun utviklet benskjørhet og det senere viste seg at hun hadde kreft. Hun – og dere begge ble ved å holde fast i håpet, men til slutt ga hennes kropp opp. Siri var til det siste omgitt av hjertevarme ansatte på Hospice Stabekk og gikk ut av livet med sin elskede Tom ved sin side.
Fredag 6. september 2019 døde Siri Meyer, hun ble 71 år gammel.
Forrettende prest: Else Bang Engebretsen
Vis mer
Vis mindre