Harry Arnfinn Olaussen

  • Født: 1. januar 1944
  • Død: 3. september 2019

Harry Arnfinn Olaussen Minneord: Harry ble født i Hammerfest 1. januar 1944. Da han var 9 måneder gammel ble han evakuert til Målselv sammen med familien; Far Johan, Mor Anna, Bror Arvid og søster Jorunn. Han fikk ørebetennelse under evakueringen men han fikk ikke antibiotika så hele livet ble preget av hørselstap og at han måtte bruke høreapparat. De kom tilbake i -45 og han vokste opp i Kakelv sammen med familien. De hadde et godt liv der. Slik søsknene forteller det så var Harry litt av en røver og til tider meget kreativ da han var barn. Han gikk på folkeskolen i Fægfjord, det var mange barn i bygda på den tiden. Det var ikke så mye leker og materielle ting der i bygda på den tiden men han og kameratene brukte fantasien og det de hadde for hånden da de lekte. Han fortsatte videre på Framhaldsskolen før det ble Svanvik folkehøgskole og båtbyggerlinja i Saltdalen. Harry jobbet i Bergen en tid. Der fikk han også sitt første høreapparat etter at en av lærerne hjalp han med å få det. Han reiste også til sjøs, jobbet med lakseoppdrett og var snekker hos Blokk. Han bosatte seg i Fægfjord og fikk to barn; Monika og Ove. Etter hvert kom det til to barnebarn; Jonas og Hermann og han var veldig glad i barnebarna. Han var veldig stolt av dem og spurte bestandig etter dem da han ringte. Telefonsamtalene sluttet bestandig med at de måtte hilse til barnebarna og han var veldig stolt av dem. Harry var ungdommelig til sinns og likte å kle seg pent. Han var meget interessert i gammel musikk fra 50-, 60- og 70-tallet. Han var meget glad i å danse. De senere årene likte han å dra på dansegalla rundt omkring. Han var glad i båter, spesielt trebåter, men han kjøpte seg en lett, finsk plastbåt for å kunne tilbringe litt tid på Repparfjorden. Han var veldig glad i å lese bøker om norrøn mytologi og historier fra 2 verdenskrig. Harry hadde en genuin interesse for menneskene og detaljene bak hendelsene også. Bøkene og det å se på film og TV ble en måte å følge med på det som skjedde i verden uten å være avhengig av hørselen. Han hadde stadig lyst til å lære nye ting. Det hemma han nok at han ikke hadde lært seg engelsk. Men likevel så hadde han mot nok til å spørre når han lurte på noe, selv om han var langt oppi 70-årene. Harry fikk hjerteinfarkt i 2004 og ble uføretrygdet etter det. De siste årene slet han også med at stemmen ble dårligere. Han var godt likt og hadde mange gode venner. Han likte å besøke venner og familie og hadde god humor. Tidvis var nok hørselen et handicap som plagde han og det var nok mange ting han gikk glipp av siden han hørte så dårlig. Han hadde en drøm om å reise mange plasser men det ble vanskelig å få med seg det som skjedde når han hørte så lite. Men dansen ble nok hans måte å utfolde seg på for der klarte han seg selv om han ikke hørte hele musikken.

Harry Arnfinn Olaussen Minneord: Harry ble født i Hammerfest 1. januar 1944. Da han var 9 måneder gammel ble han evakuert til Målselv sammen med familien; Far Johan, Mor Anna, Bror Arvid og søster Jorunn. Han fikk ørebetennelse under evakueringen men han fikk ikke antibiotika så hele livet ble preget av hørselstap og at han måtte bruke høreapparat. De kom tilbake i -45 og han vokste opp i Kakelv sammen med familien. De hadde et godt liv der. Slik søsknene forteller det så var Harry litt av en røver og til tider meget kreativ da han var barn. Han gikk på folkeskolen i Fægfjord, det var mange barn i bygda på den tiden. Det var ikke så mye leker og materielle ting der i bygda på den tiden men han og kameratene brukte fantasien og det de hadde for hånden da de lekte. Han fortsatte videre på Framhaldsskolen før det ble Svanvik folkehøgskole og båtbyggerlinja i Saltdalen. Harry jobbet i Bergen en tid. Der fikk han også sitt første høreapparat etter at en av lærerne hjalp han med å få det. Han reiste også til sjøs, jobbet med lakseoppdrett og var snekker hos Blokk. Han bosatte seg i Fægfjord og fikk to barn; Monika og Ove. Etter hvert kom det til to barnebarn; Jonas og Hermann og han var veldig glad i barnebarna. Han var veldig stolt av dem og spurte bestandig etter dem da han ringte. Telefonsamtalene sluttet bestandig med at de måtte hilse til barnebarna og han var veldig stolt av dem. Harry var ungdommelig til sinns og likte å kle seg pent. Han var meget interessert i gammel musikk fra 50-, 60- og 70-tallet. Han var meget glad i å danse. De senere årene likte han å dra på dansegalla rundt omkring. Han var glad i båter, spesielt trebåter, men han kjøpte seg en lett, finsk plastbåt for å kunne tilbringe litt tid på Repparfjorden. Han var veldig glad i å lese bøker om norrøn mytologi og historier fra 2 verdenskrig. Harry hadde en genuin interesse for menneskene og detaljene bak hendelsene også. Bøkene og det å se på film og TV ble en måte å følge med på det som skjedde i verden uten å være avhengig av hørselen. Han hadde stadig lyst til å lære nye ting. Det hemma han nok at han ikke hadde lært seg engelsk. Men likevel så hadde han mot nok til å spørre når han lurte på noe, selv om han var langt oppi 70-årene. Harry fikk hjerteinfarkt i 2004 og ble uføretrygdet etter det. De siste årene slet han også med at stemmen ble dårligere. Han var godt likt og hadde mange gode venner. Han likte å besøke venner og familie og hadde god humor. Tidvis var nok hørselen et handicap som plagde han og det var nok mange ting han gikk glipp av siden han hørte så dårlig. Han hadde en drøm om å reise mange plasser men det ble vanskelig å få med seg det som skjedde når han hørte så lite. Men dansen ble nok hans måte å utfolde seg på for der klarte han seg selv om han ikke hørte hele musikken.

Bestill blomster