Karin Johanne Mjøen

Stine Kiil Sagas minneord under bisettelsen: Karin Johanne Mjøen Karin Johanne ble født i Drøbak og vokste opp der med sine foreldre Esther Margrethe og Trygve Hans Jacob Nielsen og med sine tre eldre søstre Inger, Guri og Greta. Hun hadde også en bror som døde da han var liten. Karin Johanne hadde en flott barndom med mange gode minner. Det gjenspeiles også i at Drøbak forble et veldig viktig sted for henne, og hun følte seg forbundet med hjemstedet hele livet. Hun vokste opp i en villa på et idyllisk sted rett syd for Drøbak med utsikt til Drøbakfjorden, der de blant annet kunne se faren reise ut og komme inn med skip han var kaptein på. Søstrene fikk etter hvert hver sin del på tomta, og hennes tre eldre søstre fortsatte å bo der, slik at Trygve og Hans har mange gode ferieminner fra oppveksten med besøk hos familien. Som for så mange i hennes generasjon, var også Karin Johanne preget av krigen. Hun var 10 år da den brøt ut, og da Blücher ble senket, var det svært dramatisk for familien som måtte pakke sammen så fort de kunne og flykte oppover i åsen fra hjemmet sitt. Faren Trygve var også borte under store deler av krigen, og siden Karin Johanne var svært knyttet til han, var det hardt å ikke vite hvor han var eller om han var i god behold. Karin Johanne var attpåklatt, men hun var en som tok mye ansvar og hjalp til når det trengtes. Hun likte skolegangen, særlig matematikk og det å synge. Hun var også glad i å gå tur for seg selv i skog og mark, gjerne for å plukke blomster. Etter skolegangen flyttet hun på hybel for å utdanne seg til sentralborddame, og hun startet å arbeide ved Rikstelefon-sentralen på Ski, men likte seg best på Oscarsborg hvor hun arbeidet i flere år mens Inge tok sin utdannelse. I 1950 giftet hun seg med Inge Sverre. De traff hverandre i Oppdal, der han var fra. Karin Johanne var nemlig med søsteren Guri på ferie, og Inge Sverre klarte altså å kapre henne, og de hadde et langt og godt ekteskap og var svært glad i hverandre. I 1954 ble Trygve født - I ’61 kom Hans til verden - oppkalt etter sin bestefar. Mellom de to sønnene, opplevde Karin Johanne enhver forelders mareritt, nemlig å miste en datter like før fødselen. Denne erfaringen bar hun med seg resten av livet. Karin Johanne ville være hjemme med sønnene, så hun sluttet som sentralborddame. Hun var en omsorgsfull mor, som leste og sang mye for barna. «Blåmann, blåmann, bukken min» var en mye sunget favoritt. Hun var også utrolig god til å sy. Hun kjøpte en moderne symaskin, som hun brukte til å trylle frem masse egensydde klær til barna, og til å sy plagg som ble levert til ulike butikker. Etter hvert som de seks barnebarna kom, ble det også sydd masse klær til dem. Hun likte også å strikke, og dette holdt hun med på helt til det siste. Karin Johanne var svært glad i barnebarna sine, og brukte mye tid på dem. Siden Hans og familien bodde i nærheten, hjalp hun blant annet til med barnepass. Familien har senere vokst seg enda større med tre oldebarn. I 1958 flyttet Karin Johanne, Inge Sverre inn i Elgfaret på Hosle, der de fikk mange gode år. Da ungene var små, var hun svært aktiv i Mødreforeningen i korpset og tok naturlig nok mye ansvar da Eikeli skoles nye korpsuniformer skulle sys. Hun var glad i naturen, i å gå tur både til fots og med ski på beina. Hun var en sprek dame, og en gang hun og Trygve skulle ut på tur, måtte Trygve gjøre noen ærend før de skulle ut på ski så han skulle komme etter. Men det varte og rakk før han klarte å ta igjen Karin Johanne. Hun hadde god fart oppover i Bærumsmarka. Ja, Karin Johanne likte å være i aktivitet. Hun var også veldig flink med planter og blomster. Det var som en oase i hagen med fuglebad, bærbusker, vakre blomster Da hun var rett over 40 år, startet hun å jobbe igjen. Denne gangen på sentralbordet til NEBB. På slutten av 80-tallet ble Karin Johanne og Inge Sverre pensjonister sammen, og det betød blant annet masse tid på hytta ved Kåsarabben i Oppdal. Den bygde de på 70-tallet og det var et sted de trivdes svært godt. De trengte ikke utenlandsturer eller å utforske nye steder for å ha det bra– de var nøkterne og beskjedne folk. Karin Johanne var forsiktig, men samtidig temperamentsfull. Hun hadde en sterk innlevelse og var god til å lese mennesker. Hun var en person som satt pris på varme og nærhet. De siste årene bodde hun på Nordraaksvei bo- og behandlingssenter. Der var hun glad for å få besøk. Hun tenkte mye på sine etterkommere og har betydd mye for barnebarna. Gleden var stor når hun hørte nytt eller fikk besøk av sine oldebarn. Rett før sommeren døde Inge Sverre. Selv ble Karin Johanne rammet av en blodpropp etter sommeren, og den 09.august sovnet hun stille inn. - Stine leser på kranser - De som ønsker det kan legge på roser - Vi lyser fred over Karin Johanne sitt minne Etter seremonien ønskes alle hjertelig velkommen på minnesamvær hos Ingrid i Furulia 10.