Tale minnestund:
Kristin:
Kjære Bestefar,
Vi savner deg sånn allerede. Tenk at jeg fikk ha deg i livet mitt i nesten 40 år. Både du og Mormor har vært så stor del av livet mitt at det føles som en æra er over og nå starter en æra uten besteforeldre. Du har virkelig vært en enestående bestefar og har mange barnebarn og oldebarn som i dag sitter igjen med masse gode minner og historier om og med deg.
Marie:
Det er både trist og velig fint å tenke tilbake på i fjor sommer hvor både bestefar og bestemor var friske og raske. Jeg minnes da de, en sommerdag i juni, kjørte ut til Holmsbu for å spise lunsj med oss. De kom begge to gående opp trappene til hytta – bestefar, elegant som alltid, med sixpence og linskjorte. Og jeg kan se han for meg der han sitter ved bordenden, ute i solen, med en skål med jordbær og fløte foran seg og, som han selv sier, «nok sukker til at det knaser mellom tennene» strødd utover bærene. Bestefar skrøt alltid av hvor fint bordet var dekket og hvor godt maten smakte. Og lettere rørt, og med en klump i halsen, kunne han ofte finne på å kikke stolt rundt bordet og si «vi er heldige vi». Sånn vil jeg huske bestefaren vår: tilstedeværende, med godt humør og veldig glad i familien – og kanskje ikke så langt fra hva pappa, Leif, Morten og Vibeke kaller han, nemlig høvdingen.
Kristin:
Du var Bestefar over alle bestefedre for oss. Det var alltid en ny historie om Binga Bongo, din oppdiktede jungel gutt med snakkende papegøye, apekatt og elefant som vi fikk være stemmene til og være med og forme fortellingene med. Bestafar hadde også en hånd-dukke av en slags apekatt som bare var ute når det ble mørkt. Den bodde i flosshatten hans øverst i klesskapet og noen ganger på kvelds tid kom den ut å hilste på oss, sjenert som den var med armene rundt halsen på Bestefar. Jeg skjønte ikke da at det var en hånd-dukke men tenkte at jeg hadde verdens kuleste Bestefar som hadde en ape boende i skapet sitt.
Vi var mye i Veståsen på besøk og med Bestefar som lekekamerat og med hans fantasi var det uendelig med ting å gjøre. Vi var mye i skogen bak huset i Veståsen på tur. Bestefar sitt triks for å få oss med på tur opp i skogen var at han på forhånd gjemte en gjeng små nisse figurer i røttene på trær rundt om i skogen. Det var ikke vanskelig å overtale oss om å lete etter nisser i skogen som vi selvfølgelig trodde bodde i hva som var for oss var en magisk skog. Det gamle hopp tårnet i Hagabråthen var også et morsomt sted å leke. Bukkene bruse kunne gjentas igjen og igjen med en meget innlevelsesrik Bestefar som trollet. Med Bestefar sin innlevelse og fantasi kunne det bli riktig så virkelig. Bestefar minnet meg ofte på at jeg måtte stoppe leken da jeg var liten for å forsikre meg om at det bare var på lat. I tillegg til mye lek var det alltid lærerikt å være sammen med Bestefar ute. Han kunne alt om blomstrer og trær og var flink til å formidle kunnskapen sin. Vi plukket mye liljekonval som Bestefar elsket duften av, spiste mengder rabarbra fra hagen dynket i sukker og fikk klatre høyt opp i morelltreet og høste de når de var klare. På vinteren var det mye aking og han var rå på å kjøre oss på spark, noe jeg har skjønt i senere tid kommer fra barndommen i Tromsø. Bonzo, som vi så på som Bestefar sin bestevenn var også alltid med.
Marie:
På tross av at det er en del år mellom Kristin, Marianne og Solveig og Ingrid, Peder og jeg så har vi alle den samme oppfattelsen av hvordan det var å være sammen med bestefar som barn. I likhet med hva Kristin beskriver har han alltid vært veldig fantasifull og tilstedeværende. Da Peder var liten var han veldig nysgjerrig på stort og smått – han spurte spørsmål om alt og ingenting, hele tiden. Vi andre gikk kanskje litt lei av å skulle svare på Peders spørsmål støtt og stadig, men bestefar var begeistret over Peders spørrelyst – han elsket å lære bort og fortelle historier. Og på den andre siden, var bestefar nysgjerrig og god til å stille spørsmål selv. Det siste halve året har både jeg og Ingrid skrevet to store skoleoppgaver. Det nytter ikke å gi bestefar en litt overfladisk innføring i oppgavens tematikk. Nei da, han skal forstå alle aspekter og nyanser og gjerne også diskutere innholdet, uavhengig av om det var snakk om økonomi, filosofi eller sykepleie-faget. Da vi var barn, var Ingrid, Peder og jeg, i likhet med hva Kristin forteller, masse ute å lekte i rundt huset på Veståsen eller i skogen som omringet Hagabråten, alle gangene vi var på besøk eller overnattet hos bestefar og bestemor. Bestefar var veldig glad i blomster og jeg husker spesielt godt da Ingrid, Peder og jeg sådde hvert vårt solsikkefrø og hadde en konkurranse om hvem sin solsikke som vokste seg lengst. Vi spilte også uendelig mange spill med bestefar og mens bestemor var hovedansvarlig for lunsj og middag, husker vi alle sammen lukten av egg og bacon som bestefar lagde til oss på morgenen.
Kristin:
I Veståsen ved pulten til Bestefar i stuen hadde han et lite bord med hva vi syntes var de kuleste dingsene som fantes. Det var ulike magneter, figurere, newtons vugge, og andre kule små knep og triks Bestefar kunne vise oss. Denne samlingen av duppedingser har de siste årene vært det første oldebarna søker etter på besøk på Bekkestua. Han var også flink til å trylle og gjøre morsomme triks til vår begeistring og igjen til oldebarnas begeistring de siste årene. Han lærte oss Mil som vi spilte og spilte. Alltid på samme brett som hadde arvet fra faren til fin far. Han har også lært oldebarna Mil. Jeg tror alle vi barnebarn og oldebarn vil minnes Mil som spillet til Bestefar da vi alle har fått god opplæring og spilt dette spillet med han fra vi var små frem til nå nylig.
På skuta har vi tilbragt mye tid sammen. Bestefar som alltid pusler rundt med et nytt prosjekt. Nye husker til oss, dukkestue med innlagt vann, ny hengekøye, luking av sandbunnen rundt brygga fordi vi barna ikke likte sjøgress, fisking og snekring sammen med han av små skip i snekkerboden hans. Han tok seg kun pauser for en liten lur i Hammocken. Et perfekt sted å oppsøke han for små historier og fortellinger som han var utømmelig på. Bestefar var en skikkelig fikser. Altmulig mannen som hadde en «Reodor Felgen» løsning på det meste. Som barn tenkte jeg at bestafr kunne alt.
Vi har kost oss på masse ferier og turer med Mormor og Bestefar. Stått ski i Verbier, turer i Valdres, kjørt fallskjerm bak båt med han på Kypros, tatt karuseller i København, jaktet Loch Ness i Skottland, sett Norge på sitt beste fra hurtigruta og oppfylt barnedrømmen i Disney World.
Marie:
Så lenge jeg kan huske har både bestemor og bestefar fortalt mange historier fra oppveksten deres i Tromsø og spesielt spennende synes vi det var å høre på historiene om hvordan det var å leve under krigen. Ingrid, Peder og jeg har vært heldige som har fått være med bestemor og bestefar på tur til Tromsø og til Lysholmen, hytta i Lombola, hvor bestefar tilbrakte sine sommerferier som gutt. Det er en liten, hyggelig hytte midt i en liten innsjø og man må ro ut fra bilen til hytta. Jeg minnes dagene der ute, med midnattssolen som farget himmelen oransje, bestefar som badet naken og robåt-turene vi hadde på vannet mens bestefar fortalte historier om alt fra Binga Bongo til oppveksten sin i Tromsø. Gjennom årene har vi vært på mange ferieturer sammen med bestemor og bestefar. Vi dro regelmessig på ferier til Skuta og Huldrebakken. Ellers har vi vært på Norefjell, i Frankrike, på laksefiske i Namsen og ikke minst, i Binga Bongos hjemland; Masai Mara. Både bestemor og bestefar har vært en stor del av vår oppvekst. De har formet oss og gjort oss til de vi er i dag. Det tenker jeg ofte på, og trøster meg med; tanken om at både de og minnene våre lever videre inni meg og oss alle.
Kristin:
Noen av de beste minnene som liten var jul og andre feiringer i Veståsen. Det var alltid god stemning, masse lek og moro. På slutten av kvelden hendte det at Bestefar satte på Glenn Miller Band og danset. Jeg elsket å danse med Bestefar. Han var flink til å danse og hadde innlevelse og mye glede som smittet. Jeg har vært å sett Glenn Miller Band i Oslo konserthus noen ganger med Mormor og Bestefar og nå sist i slutten av mai fikk vi han med oss på en siste konsert. Nan storkoste seg med musikken og åpenlyst alle minnene knyttet til den.
Bestefar hadde et behagelig og rolig vesen. Mulig dette kom med alderen men det er slik jeg husker og ser for meg han i hvert fall. Han spankulerende med henda på ryggen, sixpence på hodet og alltid plystrende på en lystig tone. Bestefar hadde mer kunnskap enn wikipedia og var enormt god på å huske historier med de minste detaljer. Han var flink til å formidle og fortelle og tok seg alltid god med nøye bekrivelser rikt på adjektiver. Han likte å holde taler og har holdt mange vakre, flotte og rørende taler. Bestefar var følsom og god med masse livserfaring og gode råd. Jeg forundrer meg enda over hukommelsen hans. Selv på slutten var han like skarp som alltid og hadde slått meg på flatmark om vi skulle ramset opp datoer på alle familiemedlemmers bursdag- for de kunne han alle.
Marie:
Jeg har alltid sett veldig opp til bestefar – fascinert over valget han tok som attenåring hvor han flyttet fra Tromsø til Oslo og begynte å jobbe hos et meglerfirma. Etter noen år tok han det modige valget og, sammen med to kollegaer, startet det som skulle bli Lys Line. Det var alltid stas å være på Skuta når et Lys Line skip kjørte forbi hytta og tutet, som for å hilse på oss som beundret det fra land. Bestefar har alltid vært en selvsikker mann, men også nysgjerrig og ydmyk i møte med det ukjente. For eksempel har planeter og universet alltid fascinert han. Jeg minnes bestefar, som ofte satt like spent oss barna og fulgte med på vitenskapsprogrammet Newton som kom etter barne-tv. Bestefar tok oss med på forskjellige arrangementer om universet og planeter og ellers kunne turen ofte gå til Teknisk Museum. Peder har, den siste tiden, vært mye sammen med bestefar på Bekkestua hvor de har spist middag sammen og sett på serier laget av National Geographic. I tillegg til å være fascinert av universet, var bestefar også ydmyk og oppsøkende i møte med de mer ukjente delene av vår verden, noe vi fikk oppleve på de mange turene vi har vært på sammen. Det var, og er, også veldig stas da bestefar og bestemor donerte penger til SOS barnebyer og fikk, med de, bygget tre barnehjem i Peru. De tre husene fikk navnet Casa Ingrid, Casa Pedro og Casa Maria.
Kristin:
Bestefar var opptatt av å henge med i tiden og var dreven på smarttelefonen sin. Han var alltid oppdatert på hva som skjedde i verden og med alle han var glad i. Selv om de siste 6 månedene var tunge for han uten Mormor og etterhvert kreften har det vært veldig hyggelig å være mye sammen med bestefar nå på slutten å snakke om livet. I samarbeid med Bjørn har vi laget en bok hvor bestefar forteller om livet sitt, små historier så vel som fakta om familien. Ingrid startet også et lignende prosjekt med mormor så vi har samlet alt dette og funnet frem bilder helt fra de begge var små frem til i dag og laget en bok. Det ligger flere eksemplarer rundt her for de som vil lese eller titte litt. Det har for meg vært enormt koselig å sette meg ordentlig inn i livet deres og høre på bestefar mimre og glede seg over det flotte livet han har levd. For det har han virkelig og ved å lese hele livshistorien føler man enormt på både stolthet og beundring på hva de har opplevd og oppnådd.
Nå håper jeg Bestefar er sammen med Mormor og at de vet hvor mye vi kommer til å savne dem og hvor høyt de var elsket av alle oss.
Marie:
Kjære bestefar. Tusen takk for at du har vært vår bestefar. Tusen takk for alle gode samtaler, måltider og turer vi har delt. Tusen takk for alt du har lært oss, som vi tar videre med oss i våre liv. Takk for at du har vist oss din nysgjerrighet og interesse for det ukjente, din fantasifulle tilgang til det barnslige universet, din selvsikkerhet i ditt virke og din evne til å være tilstede både som bestefar, oldefar, far, svigerfar, ektemann, venn og skipsreder. Vi savner deg og bestemor og selv om det er sårt at vi kanskje aldri ses igjen så trøster vi oss med minnene våre og vil, så lenge vi kan, kose oss med å fortelle historier om både deg og bestemor.
Vis mer
Vis mindre