Birgit Tønnesson

  • Født: 6. mai 1925
  • Død: 12. mai 2019

Vår kjære mor Birgit

Birgit Tønnesson, født i Danmark 6. mai 1925, døde natt til søndag 12. mai 2019 på Vallerhjemmet i Bærum. Vi feiret hennes 94-årsdag der. Etter det gikk det raskt mot slutten. Far Kåre, hennes ektemann gjennom nesten 69 år, var mye hos henne, også de siste dagene. Da var vi også flere som satt hos henne, som sang, fuktet leppene hennes, klimpret på gitar eller holdt henne i hånden. Vi hørte hvordan kroppen hennes arbeidet tungt for å holde sirkulasjonen i gang. Stein nådde hjem fra Beijing sent lørdag kveld og var der da pusten opphørte og Mors hjerte sluttet å slå. Gjennom de siste dagene og timene viste Vallerhjemmets personale stor omsorg både for henne og for oss i familien. Det skal de ha hjertelig takk for. I kjernefamilien var Mor Birgit eneste kvinne. Det kan ikke bestandig ha vært lett. Vi sønnene vil huske henne som den omsorgsfulle moren hun var. Hun var viktig i livene til ikke bare Stein, Johan og meg, men ble det også for sine svigerdøtre, barnebarn og oldebarn. Det handlet om en evne til nærvær, som også var koplet til hennes musiske evner – ikke minst hennes kjærlighet til ord og toner. Hun sang så gjerne, og hun kunne både gråte fortvilet og le med en perlende, smittende latter. For Mor Birgit var ikke ordene og tonene først og fremst redskaper i intellektuelle sysler. De var bærere av følelser. Dette tror vi i hvert fall – uten at det rokker ved at hun både hadde og viste store intellektuelle evner. Mor Birgit hadde gjennom sitt arbeidsliv først og fremst stillinger innen administrasjon, men da helst administrasjon som krevde høy selvstendig vurderingsevne. Det var nok slitsomt, men også veldig givende for henne de seks årene hun arbeidet for den norske Unesco-kommisjonen og blant annet bisto norske delegasjoner ved internasjonale konferanser. Både hun selv og vi i familien er svært glade i et foto der hun sitter framoverlent, så pen og smilende bak skiltet «NORVEGE» – med to eldre herremenn plassert i skyggen bak seg. Vi er stolte av familiens kvinne! Som femtiåring begynte hun på et hovedfagsstudium i fransk ved Universitetet i Oslo. Hun var språkutdannet fra før – både fra UiO og fra Handelshøyskolen i København – men franskstudiet ledet videre til flere års virksomhet som oversetter av både skjønnlitteratur og sakprosa – fra både fransk og engelsk til norsk. Både for ektemann Kåre og for sønnene kunne hun være en viktig språkkonsulent; selv fikk jeg hjelp med tolkningen av både franske og tyske tekstavsnitt, og hun kunne gi både ros og ris for mine egne engelske – og norske! – setninger. Det lå alltid kjærlighet i slik hjelp, selv om den ikke alltid ble møtt med like stor begeistring. Nå er ikke mor mer. Hun ba oss arrangere en kristen bisettelse, selv om hun ikke oppfattet seg som «rettroende». Det gjør vi med glede, for det gir oss den rammen hun ville gi rundt det som nå er vår felles sorg. Vi guttene kommer til å huske og tenke på Mor Birgit lenge, lenge, og når vi legger oss om kvelden, skal vi lytte og høre hennes fine stemme, fra innerst i en hjernecelle eller fra et annet sted, synge eller nynne siste vers av vår faste «Sov ind, mit lille nusseben»: Sov ind, min eneste, min søn Når søvnen dig forlader Jeg får et smil til vågeløn Så går vi hjem, til fader Stein Johan Øyvind (tekst)

Vår kjære mor Birgit

Birgit Tønnesson, født i Danmark 6. mai 1925, døde natt til søndag 12. mai 2019 på Vallerhjemmet i Bærum. Vi feiret hennes 94-årsdag der. Etter det gikk det raskt mot slutten. Far Kåre, hennes ektemann gjennom nesten 69 år, var mye hos henne, også de siste dagene. Da var vi også flere som satt hos henne, som sang, fuktet leppene hennes, klimpret på gitar eller holdt henne i hånden. Vi hørte hvordan kroppen hennes arbeidet tungt for å holde sirkulasjonen i gang. Stein nådde hjem fra Beijing sent lørdag kveld og var der da pusten opphørte og Mors hjerte sluttet å slå. Gjennom de siste dagene og timene viste Vallerhjemmets personale stor omsorg både for henne og for oss i familien. Det skal de ha hjertelig takk for. I kjernefamilien var Mor Birgit eneste kvinne. Det kan ikke bestandig ha vært lett. Vi sønnene vil huske henne som den omsorgsfulle moren hun var. Hun var viktig i livene til ikke bare Stein, Johan og meg, men ble det også for sine svigerdøtre, barnebarn og oldebarn. Det handlet om en evne til nærvær, som også var koplet til hennes musiske evner – ikke minst hennes kjærlighet til ord og toner. Hun sang så gjerne, og hun kunne både gråte fortvilet og le med en perlende, smittende latter. For Mor Birgit var ikke ordene og tonene først og fremst redskaper i intellektuelle sysler. De var bærere av følelser. Dette tror vi i hvert fall – uten at det rokker ved at hun både hadde og viste store intellektuelle evner. Mor Birgit hadde gjennom sitt arbeidsliv først og fremst stillinger innen administrasjon, men da helst administrasjon som krevde høy selvstendig vurderingsevne. Det var nok slitsomt, men også veldig givende for henne de seks årene hun arbeidet for den norske Unesco-kommisjonen og blant annet bisto norske delegasjoner ved internasjonale konferanser. Både hun selv og vi i familien er svært glade i et foto der hun sitter framoverlent, så pen og smilende bak skiltet «NORVEGE» – med to eldre herremenn plassert i skyggen bak seg. Vi er stolte av familiens kvinne! Som femtiåring begynte hun på et hovedfagsstudium i fransk ved Universitetet i Oslo. Hun var språkutdannet fra før – både fra UiO og fra Handelshøyskolen i København – men franskstudiet ledet videre til flere års virksomhet som oversetter av både skjønnlitteratur og sakprosa – fra både fransk og engelsk til norsk. Både for ektemann Kåre og for sønnene kunne hun være en viktig språkkonsulent; selv fikk jeg hjelp med tolkningen av både franske og tyske tekstavsnitt, og hun kunne gi både ros og ris for mine egne engelske – og norske! – setninger. Det lå alltid kjærlighet i slik hjelp, selv om den ikke alltid ble møtt med like stor begeistring. Nå er ikke mor mer. Hun ba oss arrangere en kristen bisettelse, selv om hun ikke oppfattet seg som «rettroende». Det gjør vi med glede, for det gir oss den rammen hun ville gi rundt det som nå er vår felles sorg. Vi guttene kommer til å huske og tenke på Mor Birgit lenge, lenge, og når vi legger oss om kvelden, skal vi lytte og høre hennes fine stemme, fra innerst i en hjernecelle eller fra et annet sted, synge eller nynne siste vers av vår faste «Sov ind, mit lille nusseben»: Sov ind, min eneste, min søn Når søvnen dig forlader Jeg får et smil til vågeløn Så går vi hjem, til fader Stein Johan Øyvind (tekst)

Bestill blomster