Jan Karlsen

Først i dag fikk jeg vite at min klassekamerat fra Katta var gått bort. Efter ham er det bare gode minner!

Takk for mange års hyggelig og godt samarbeid, sist i Bibliotekutvalget ved Norsk Farmasihistorisk Museum.

Det är sorgliga dagar. En fantastisk människa har lämnat oss. Det är så obegripligt att vi aldrig får träffa Jan igen. Men i sorgen finns glädjen av att ha lärt känna honom, glädjen av alla de djupa, de trevliga, de skrattfyllda samtal vi haft genom åren. Han var en fin vän och människa. Djupt saknad men ihågkommen med glädje.

Kjære Inger og familie. For noen år tilbake hadde vi gleden av å ha deg og Jan i vår midte på en vennereise til Kenya. Sammen opplevde vi noen av de utfordringer fattige familier sliter med når det gjelder å få barna på skole og gi dem en utdanning som vil kunne gjøre hverdagen litt lettere som voksne.. Vi kjenner oss sikre at det er i Jans ånd når vi i stedet for blomster, velger å gi kr. 2 500,- til et lite løpende prosjekt som sikrer 12 nye barn hvert år fra Kibera slummen i Nairobi en god videregående utdanning. Varme hilsener Anne, Ellen, Egil, Marit og Halle

Takk for din mangeårige engasjement for Norsk Farmasihistorisk Museum.

Så forferdelig trist og sjokkerende å miste en fantastisk bror og bestevenn. Vi hadde noen fantastiske brødreturer til Kina, India og Nepal hvor opplevelse, mat, vin og gode samtaler var i høysete. Latteren satt løst i enhver samtale. Savnet er stort.

Takk for god støtte i studietiden og hyggelige tesamlinger da du var vit.ass. Hvil i fred. ❤️

Jan was a wonderful man and a great friend, impressive and inspiring person. I could always rely on his whenever I need help. He has left us with so many wonderful memories. We will miss him very much. I know our life will never be the same without him. My thoughts and condolences with Jan's wife and family.

Vi fikk veldig korte tid for å jobbe sammen. Tusen takk at jeg fikk mulighet for å lære fra deg. Du var verdens beste! Du blir savnet og aldri glemt!

I met Prof. Karlsen at several ISEO meetings (International Symposium on Essential Oils). Our last familiar discussion was in Nis with other friends and colleagues. His last sentence was "See you at ISEO, in Vienna in 2019". He was a really kind, smart person, whom I always could learn new information. He was a good teacher! We will never forget him! With condolence: Colleagues from Department of Pharmacognosy, University of Pécs, Hungary

Sjokkerende og veldig leit. Et veldig godt samarbeid i Miranda's i 22 år som utviklet seg til et godt vennskap. Felles interesser bidro til at mange av våre reiser på messer og kongresser ble gjort med ekstra omveier til god mat, vin og opplevelser vi har sett mye tilbake på og hatt glede av. Jeg kommer til å savne deg og våre gode samtaler. Hvil i fred.

Vi får så mange gode og varme hilsener og også blomster. Det er herlig, Jan elsket blomster. Men det er også en god tanke hvis noen ønsker å gi en minnegave til et humanitært formål de selv brenner for, etter eget ønske.

Married to Inger and father to Anne Kirsti and Ragnhild. Uncle to my wife Marianne and brother to Mariannes father - Erik. I first time met Jan a few years ago and Jan, Inger, Anne Kirsti and Ragnhild sang a quartet during our wedding in 2011. One of those moments I will remember forever. Over the years we bumped into each other at various family gatherings. Jan always carried his Leica camera to thoroughly document and memorise every moment. Jan always calm, always smiling and always listening. A cornerstone and a true gentleman. We had many interesting conversations too. What is more natural in a family gathering than to talk about – nanotechnology (I guess rocket science is more common these days). Some say extraordinary people have the ability to explain highly complex issues in a simple way. Thank goodness for that. So, we talked about how the blood stream could carry an active ingredient to the infected area inside a human body. For example, a tumor/cancer. I vaguely tried to suggest something like: ‘…so Jan, is it like carpet bombing. You flush the blood stream with nanobots and then assume some of them will attach to the infected area’ Where Jan confidently replied something like ‘…well Thomas, it doesn’t work entirely in that way. It is more like smart bombing where you try to target the tumor directly and then you could use something like a laser to hit the nanobots, to activate the ingredient, and kill the tumor’. I will miss these meaningful conversations and we will all miss Jan deeply.