Kari Hillesund

Vi savner deg.

Det var veldig trost å lese at Kari ikke lenger er i blant oss! Hun var et usedvanlig lyst menneske som alltid sa noe positivt. Når hun deklamerte uten bok eller manus satt hun en så egenartet lys stemning. Dialekten hennes understreket det gode hun sa. Jeg er glad for alle treff med Kari gjennom mine yngre år og nå de siste 8-9 årene! Fred over Kari Hillesund sitt lyse minne

Det var vemodig å høre at Kari Hillesund har forlatt oss. Med sin tydelige og vennlige væremåte med lun humor og omsorg for oss alle - også for diakonen, bidro hun til fellesskapet på Asker menighets Fredagstreff og Kaffekoppen. I mange år som frivillig medarbeider og de siste årene som gjest. Hun hadde mange gode historier på lur, og deklamerte gjerne dikt på disse treffene, men også på hele menighetens frivillighetsfester. Hun hadde alltid noen visdomsord på lager som hun delte på sin vakre dialekt. Hun hadde mye godt å si om sin barndoms Hallingdal. Vi kommer til å savne at hun ikke mer vil komme smilende inn døra med lette trinn og si at «jeg måtte jo hit kan du skjønne». Siden diktdeklamasjon var Karis kjennemerke i menigheten vil jeg «kvittere» med de to først versene av Ingvill Åshammer Sandbye sitt dikt «Min frelser» som passer så godt på Karis formidling av troen sin. Frelser, jeg har deg så hjertelig kjær, Du styrker mitt liv, Du er meg så nær. Du er min klippe, Der jeg står trygt, En festning i stormen, I mørket en lykt. En siste hilsen og takk fra alle vennene dine i Asker menighet ved diakon Inga Mari Ramsfjell-Kind