Arne Børcke

Kjære Arne. Så fikk jeg vite, med stor sorg, dagen etter bisettelsen, at du var gått bort. Selvom jeg visste at du var alvorlig syk var det allikevel et sjokk. Jeg skjønte jo at du var blitt værre, etter flere SMS i begynnelsen av oktober da fikk vite at Arvid var gått bort. Du ville jeg skulle lene meg litt på deg. En epoke er over. Du, vår gode hyttenabo, vil ikke lenger komme innom for en hyggelig prat og kaffe, som du så ofte og trofast gjorde. Det blir et stort savn. Våre familier har vært hyttenaboer siden hyttene ble bygget. Hvil i fred, Arne. Hilsen Bjørg Braathu m/barn og barnebarn

Gjelder: Minneord om Arne Børcke. Begravet i Grefsen kapell, Oslo, 30. januar 2019 v/Jølstad. Som leder av Presseveteranene i Oslo og Akershus, var det med sorg jeg fikk vite av sønnen Mats at Arne var død. Et veldig trist budskap. For med ham mistet klubben et muntert og hyggelig medlem, som bare ble vel 73 år gammel. Jeg ser ham for meg: Blid og åpen. Til stede. Alltid med et varmt smil på lur. Jeg kjente ikke til ham før han ble presseveteran, men vet han hadde et langt yrkesliv bak seg i NTB. Når det gjelder mitt inntrykk av Arne, går tankene til mamma. Hun døde 95 år gammel, og selv i høy alder kunne hun rim og regler på rams. En av reglene var: - Nesten, sa presten, og tok av seg vesten, på juletrefesten. Ja, jeg tror så gjerne at presten gjorde det - men neppe Arne. For han var fastboende inni denne lysebrune vesten – hans signalplagg - med mange lommer. Mon han sov i den om natta også Enn si, pyntet den med 17.mai-sløyfe og rykket ut på nasjonaldagen På ett vis bandt Arne halve Oslo sammen. Han brukte vest – og bodde øst i byen. På Tøyen. Øst og vest. I en flott leilighet, høyt oppe. Det vet jeg, for en kveld jeg likevel var i Tøyen-strøket, slo jeg til på Arnes tilbud om å besøke ham hjemme – og da ble det pizza og rødvin hos ham. Virkelig en trivelig kveld! Mest med humørfylt prat, latter og tøys. Men også alvor, kols, og Co2 i nesa. Jeg husker spesielt han snakket om hvor glad han var for barnebarna – han viste meg bilder av dem - og hytta på Nesodden. I dag ser jeg tilbake på kvelden hos ham, for et drøyt år siden, med stor glede, og tenker: Vi må fortsette å snakke om Arne. Trekke frem ting vi husker om ham, ha ham i bakhodet, la tankene gå til ham. For da vil ikke minnet om Arne gå rett vest. Og hva Arne Børcke ble begravet i Vesten, selvfølgelig. Ellen Marie Jensen Arefjord

Jeg husker deg som en god og hyggelig kollega gjennom alle år som journalist i NTB. Takk for gode og morsomme samtaler. Kondolerer til familien. Hilsen Bodil

Tack Arne för gränslös vänskap under många år. Du finns kvar i våra lönndom

Kjære Arne, takk for ditt vennskap gjennom ca 50 år. Vi ble kjent da du var i militære i Nord Norge, Lødingen. Senere holdt vi kontakt da vi begge bodde i Oslo. Takk for fine diskusjoner kommer til å savne disse. Men Arne, nå kan du få ro. Takk for at jeg fikk være din venn !

Kjære fetter takk for mange fine møter og gode telefonsamtaler. Du vil bli dypt savnet. Hvil i fred