Åse Worren

Åse ble født 5. april 1933 i Sande på Sunnmøre. Hun vokste opp på et småbruk sammen med sine foreldre Arthur og Jenny og sine  etterhvert fire søsken. Åse var nest eldst i søskenflokken.  Åse flyttet tidlig hjemmefra og kom etterhvert til Oslo der hun bl.a jobbet som syerske på Gresshoppa og etterpå hos Blystad. Dette syarbeidet var hun veldig god på. Hun var rask, fant fort løsninger og man kan si at hun var perfeksjonist på det hun foretok seg. Åse var en meget driftig dame. Åse og Inge møttes flere ganger både i barne- og  ungdomsårene, men det skulle gå ennå mange år før de giftet seg og flyttet sammen. Åse var i Oslo og Inge studerte ved NTH i Trondheim og jobbet i Oslo når han hadde fri fra studiene. Kjell Åge ble født i 1953 og Per Inge i 1959.  På begynnelsen av 60-tallet flyttet hun tilbake til møre med Kjell Åge og Per Inge, men hun stoppet ikke lenge der. Da Inge var ferdig med utdannelsen sin fikk han fast jobb i Oslo slik at familien flyttet tilbake til Østlandet. Og slik havnet de i Lørenskog på Fjellhamar. Grethe ble født i 1962. I 1967 flytter Åse og familien til sin nye enebolig i Løkenåsen. Hus og hage ble en stor beskjeftigelse og glede for Åse. Hun var veldig glad i å jobbe i hagen. Den skulle se bra ut og det gjorde den. Også innvendig i huset. Alt var på stell hos Åse. Men også håndarbeid var hun glad i, og hun har strikket og sydd mye til barn og barnebarn gjennom tidene. Etter å ha vært hjemmeværende i mange år hadde hun ulike kortere perioder med jobb utenfor hjemmet. Hun jobbet blant annet ved Lørenskog sykehjem, ved Glassmagasinet og Sten& Strøm i Oslo, og i tillegg jobbet hun en periode som selger i en av Oslos pelsbutikker. Hun var allsidig og energisk og tok ting raskt. Det gjaldt også å kjempe for barna sine, spesielt dere som var mye syke. Både Grethe og Per Inge hadde en del sykehusinnleggelser som barn og på den tiden var det ikke lov for foreldrene å bli med barna på sykehuset. Men det kjempet hun imot som en Løvemamma. Det var ikke snakk om å ta av seg lua for de mektige legene. Det samme gjaldt kostholdet til barna pga omfattende allergier. På den tiden fantes det ikke innholdsfortegnelse på de varene man kjøpte på butikken. Åse ringte derfor rundt til de ulike fabrikkene som laget maten for å spørre hva de inneholdt. Ofte ble hun avvist – det var liten forståelse for disse tingene på den tiden. Men når Åse bestemte seg for å kjempe, så gav hun ikke opp.   I 1987 arvet Åse og hennes søsken hytta på Møre. Åse fikk kjøpe ut sine søsken og overta hytta som ble hetende Åsebu. Her tilbrakte Åse og Inge mye tid sammen og ofte var barn og barnebarn på besøk. Alle har utrolig deilige minner fra disse årene. Etter at Inge døde i 2004 ble det færre turer dit og i 2012 ble hytta solgt. Etter at Inge døde flyttet Grethe inn til Åse for å hjelpe henne. Det er takket være Grethe at Åse klarte å beholde huset i Løkenåsen helt frem til 2011, da det ble solgt og Åse flyttet inn i Margarethas vei.   Etter hvert fikk Åse 5 barnebarn og 3 oldebarn. Jeg fikk høre at dere som har bodd på Vestlandet ofte var på besøk hos bestemor og bestefar som barn. I fjor vår fikk Åse et fint rom på Lørenskog sykhjem avdeling Losbyveien. Hun tilpasset seg, men ville aller helst ha noen av de nærmeste boende hos seg. Hun ville jo som regel ha ting på sin måte. Åse døde på AHUS tirsdag 15. januar med sine kjære rundt seg.  Etter Åses ønske har bisettelsen funnet sted i stillhet med nærmeste familie tilstede.