Nekrolog
Stein Austveg
Vår tidligere kollega og venn Stein Austveg døde 16.desember 2018, 77 år gammel. Vi ble kjent med Stein da han begynte som høgskolelektor ved Pedagogisk Seminar for Yrkeslærere i januar 1980. I dag en del av OsloMet – Storbyuniversitetet.
Stein var en engasjert kollega i forhold til studenter, kolleger og ikke minst, utdanningspolitikk. Mange vil huske gode, faglige debatter i møter og korridorer. I en periode jobbet Stein i Stavangerregionen med å bygge nettverk mellom skoler og arbeidsliv som en integrert del av yrkeslærerutdanningen. Kort tid etter at han kom tilbake fra dette oppdraget, ble han ansatt som inspektør. Denne stillingen hadde han i 10 år, før han ønsket seg tilbake som høgskolelektor.
Stein hadde et sterkt internasjonalt engasjement, som blant annet kom til uttrykk gjennom arbeid for Røde Kors i Romania kort tid etter Ceaușescu’s fall. I opplæring av støttepersonell for barnehjemsbarn og gatebarn fikk han bruk for sine erfaringer og ferdigheter fra ungdomspsykiatrien, HVPU og yrkeslærerutdanningen.
Vi fikk «ta del i» Steins fortellinger om mange og lange ski- og vandreturer i Nordmarka og fjellheimen. Etter at han ble pensjonist i 2007, engasjerte Stein seg i klima- og miljøproblematikk. Han leste seg grundig opp, og deltok i nettdebatter i inn- og utland. Vel vitende om at sykdom gjorde at han levde på «lånt» tid, sa han «Dessverre får jeg ikke oppleve at jorda blir kaldere».
Vi minnes med glede våre engasjerte samtaler, ikke minst på våre faste vårmøter med eplekake på Frognerseteren og hver før-jul med lutefiskmiddag. Den siste lutefisken hadde vi så sent som 2 uker før han døde.
Våre tanker går til Mihaela, Anne, Kristian, Reidar, Stein Marius og Mihai.
Hæge Nore
Sven Birger Berge
Nekrolog
Stein Austveg
Vår tidligere kollega og venn Stein Austveg døde 16.desember 2018, 77 år gammel. Vi ble kjent med Stein da han begynte som høgskolelektor ved Pedagogisk Seminar for Yrkeslærere i januar 1980. I dag en del av OsloMet – Storbyuniversitetet.
Stein var en engasjert kollega i forhold til studenter, kolleger og ikke minst, utdanningspolitikk. Mange vil huske gode, faglige debatter i møter og korridorer. I en periode jobbet Stein i Stavangerregionen med å bygge nettverk mellom skoler og arbeidsliv som en integrert del av yrkeslærerutdanningen. Kort tid etter at han kom tilbake fra dette oppdraget, ble han ansatt som inspektør. Denne stillingen hadde han i 10 år, før han ønsket seg tilbake som høgskolelektor.
Stein hadde et sterkt internasjonalt engasjement, som blant annet kom til uttrykk gjennom arbeid for Røde Kors i Romania kort tid etter Ceaușescu’s fall. I opplæring av støttepersonell for barnehjemsbarn og gatebarn fikk han bruk for sine erfaringer og ferdigheter fra ungdomspsykiatrien, HVPU og yrkeslærerutdanningen.
Vi fikk «ta del i» Steins fortellinger om mange og lange ski- og vandreturer i Nordmarka og fjellheimen. Etter at han ble pensjonist i 2007, engasjerte Stein seg i klima- og miljøproblematikk. Han leste seg grundig opp, og deltok i nettdebatter i inn- og utland. Vel vitende om at sykdom gjorde at han levde på «lånt» tid, sa han «Dessverre får jeg ikke oppleve at jorda blir kaldere».
Vi minnes med glede våre engasjerte samtaler, ikke minst på våre faste vårmøter med eplekake på Frognerseteren og hver før-jul med lutefiskmiddag. Den siste lutefisken hadde vi så sent som 2 uker før han døde.
Våre tanker går til Mihaela, Anne, Kristian, Reidar, Stein Marius og Mihai.
Hæge Nore
Sven Birger Berge
Nekrolog - Aftenposten 08.01.2019
Nekrolog
Stein Austveg
Vår tidligere kollega og venn Stein Austveg døde 16.desember 2018, 77 år gammel. Vi ble kjent med Stein da han begynte som høgskolelektor ved Pedagogisk Seminar for Yrkeslærere i januar 1980. I dag en del av OsloMet – Storbyuniversitetet.
Stein var en engasjert kollega i forhold til studenter, kolleger og ikke minst, utdanningspolitikk. Mange vil huske gode, faglige debatter i møter og korridorer. I en periode jobbet Stein i Stavangerregionen med å bygge nettverk mellom skoler og arbeidsliv som en integrert del av yrkeslærerutdanningen. Kort tid etter at han kom tilbake fra dette oppdraget, ble han ansatt som inspektør. Denne stillingen hadde han i 10 år, før han ønsket seg tilbake som høgskolelektor.
Stein hadde et sterkt internasjonalt engasjement, som blant annet kom til uttrykk gjennom arbeid for Røde Kors i Romania kort tid etter Ceaușescu’s fall. I opplæring av støttepersonell for barnehjemsbarn og gatebarn fikk han bruk for sine erfaringer og ferdigheter fra ungdomspsykiatrien, HVPU og yrkeslærerutdanningen.
Vi fikk «ta del i» Steins fortellinger om mange og lange ski- og vandreturer i Nordmarka og fjellheimen. Etter at han ble pensjonist i 2007, engasjerte Stein seg i klima- og miljøproblematikk. Han leste seg grundig opp, og deltok i nettdebatter i inn- og utland. Vel vitende om at sykdom gjorde at han levde på «lånt» tid, sa han «Dessverre får jeg ikke oppleve at jorda blir kaldere».
Vi minnes med glede våre engasjerte samtaler, ikke minst på våre faste vårmøter med eplekake på Frognerseteren og hver før-jul med lutefiskmiddag. Den siste lutefisken hadde vi så sent som 2 uker før han døde.
Våre tanker går til Mihaela, Anne, Kristian, Reidar, Stein Marius og Mihai.
Hæge Nore
Sven Birger Berge
Nekrolog
Stein Austveg
Vår tidligere kollega og venn Stein Austveg døde 16.desember 2018, 77 år gammel. Vi ble kjent med Stein da han begynte som høgskolelektor ved Pedagogisk Seminar for Yrkeslærere i januar 1980. I dag en del av OsloMet – Storbyuniversitetet.
Stein var en engasjert kollega i forhold til studenter, kolleger og ikke minst, utdanningspolitikk. Mange vil huske gode, faglige debatter i møter og korridorer. I en periode jobbet Stein i Stavangerregionen med å bygge nettverk mellom skoler og arbeidsliv som en integrert del av yrkeslærerutdanningen. Kort tid etter at han kom tilbake fra dette oppdraget, ble han ansatt som inspektør. Denne stillingen hadde han i 10 år, før han ønsket seg tilbake som høgskolelektor.
Stein hadde et sterkt internasjonalt engasjement, som blant annet kom til uttrykk gjennom arbeid for Røde Kors i Romania kort tid etter Ceaușescu’s fall. I opplæring av støttepersonell for barnehjemsbarn og gatebarn fikk han bruk for sine erfaringer og ferdigheter fra ungdomspsykiatrien, HVPU og yrkeslærerutdanningen.
Vi fikk «ta del i» Steins fortellinger om mange og lange ski- og vandreturer i Nordmarka og fjellheimen. Etter at han ble pensjonist i 2007, engasjerte Stein seg i klima- og miljøproblematikk. Han leste seg grundig opp, og deltok i nettdebatter i inn- og utland. Vel vitende om at sykdom gjorde at han levde på «lånt» tid, sa han «Dessverre får jeg ikke oppleve at jorda blir kaldere».
Vi minnes med glede våre engasjerte samtaler, ikke minst på våre faste vårmøter med eplekake på Frognerseteren og hver før-jul med lutefiskmiddag. Den siste lutefisken hadde vi så sent som 2 uker før han døde.
Våre tanker går til Mihaela, Anne, Kristian, Reidar, Stein Marius og Mihai.
Hæge Nore
Sven Birger Berge
Ai plecat lăsându-mi o lacrimă mai lungă decât toţi anii
Rodian Drăgoi
Ai plecat lăsându-mi o lacrimă
mai lungă decât toţi anii
pe care i-am trăit împreună
căldura mâinilor tale
mi-ar fi fost de ajuns
să topesc nămeţii
celor mai năprasnice ierni
Jeg ble forelsket i desember på mandag
Jeg ble forelsket i januar, på mandag
Og på tirsdag søkte jeg deg for første gang.
Du lo og du sa at vi var galne
At det er sent og til slutt vil det skade.
På onsdag tok du på brystene mine med dine varme hender
Og brystvorten blomstret som våren.
Du sa at du var sulten
For oss, for kjærlighet og for ... sommer.
Og på torsdag gikk vi mye, til daggry
Det var fredag da vi våknet og det var skyer.
De snakket rolig, stille i kald vinter
Og på lørdag forlot vi aldri huset.
Du var ett med meg, jeg var redd det var en drøm
at vår kjærlighet ikke er skrevet ennå
Og på søndag alene, forlat i skumringen
I desember, for smerte, er jeg redd for å gråte.
Jeg ble forelsket i januar, på mandag
Og jeg savner fortsatt de to galningene.
Original tittel "Jeg ble forelsket i desember, på mandag" av Florina Sanda Cojocaru
Jeg fant dette på nettet. Kunne ikke sagt det bedre så skriver jeg her:
"De vi elsker
drar ikke fra oss
de går ved vår side
hver dag
usynlig og lydløs
men bestandig nær
Fortsatt elsket, fortsatt savnet
og veldig kjær"